THE TRAVEL INSPECTOR

View Original

Vår reise - til dødens skog

Lørdagskvelden ble aldri helt som alle de andre

Det hele startet med dette bildet - i et snart 100 år gammelt album.

See this content in the original post

(ODD ROAR LANGE): «Hvem er han?»
Spørsmålet kommer da jeg en lørdags kveld sitter sammen med min datter Synne (26) og kikker i hennes oldemor, Svanhilds, gamle fotoalbum. Med bilder fra midten av 1920 og et par tiår senere. Ett av bildene er av en soldat, som har signert bildet med teksten «til Svanhild».
Jeg kan ikke svare på spørsmålet, men når hun sendte bildet til min onkel Kåre i Molde er denne delen av gåten snart løst. Og dette er starten av svaret, som i løpet av et døgn med leting i historien skal bli mye lengre:
«Det er bilde av Kåre Angel Elgenes. Bror til din oldemor Svanhild. Han ble skutt av tyske soldater på Trandum i 1942».
Det medfølger også ytterligere litt informasjon om historien. Mer om den litt senere.

Reis i egen historie

Jeg har ved flere tidligere anledninger delt rådet til andre om å ta en reise i sin egen historie. Let i familiens album, finn bilder av forfedre og -mødre. Finn ut hvor de var født, hvor de bodde, hvor de jobbet og hvor de døde. Let gjerne i digitalarkivet og digitaltmuseum. Finn ut så mye som mulig før du drar dit historien tar deg. La resten av skattejakten skje på reisen, enten den er kort eller lang.

En reise i familiens dystre historie

Tilbake til lørdagskvelden og historien om Kåre Angel Elgenes. Han er en av tre brødre i en søskenflokk på i alt fem og ble født 7. desember 1915 på øya Finnøy på Romsdalskysten. Foreldrene heter Petra og Severin.
Svanhild (1911-1998) er eldst i søskenflokken, mens søsteren Borghild kommer til verden 24. august 1913. Så kommer turen til Kåre Angel. Og til slutt får de tre søsknene tvillingbrødrene Asbjørn og Severin (jr) som ble født 18. oktober 1918.
Det ingen vet da, er at ingen av de guttene skal overleve andre verdenskrig.

Tatt av havet

Severin (jr) er den av dem som dør først, da skipet han er ombord på forliser og blir borte i Norskehavet - trolig etter å ha blir torpedert eller er blitt truffet en mine i løpet av 8. januar 1939.
Også tvillingbroren Asbjørn mister livet tidlig i krigsårene. Den 17. desember 1941 er han på havet mellom Norge og Shetland, om bord i seilbåten «Viking» etter at han hadde utført illegalt arbeide i Norge.
Asbjørn Elgenes er sammen med kameratene fra Molde, Asbjørn og Nils Rasmussen, Lars Hoel og Kristen Edvardsen på flukt.
Men ute på havet blir de overrasket av uvær og Asbjørn Elgenes og Lars Hoel blir slått over bord av en bråttsjø nøyaktig en uke før julaften 1941. De tre i seilbåten finner de to igjen men klarer aldri å få sine kamerater om bord på grunn av høye bølger og krevende forhold. De må forlate Asbjørn og Lars, og kommer seg etter flere døgn utslitte tilbake til Farstad på Romsdalskysten. Mens Asbjørn mirakuløst klarer å holde seg flytende til han blir reddet av andre skibbrudne på en flåte som driver i sjøen, som er rester etter et annet torpedert skip.
Asbjørn kommer seg ikke opp på flåta, og de som klamrer seg til den klarer heller ikke å dra ham opp. De er rett og slett for utslitte alle sammen. De holder ham fast, men Asbjørn ber til slutt om at de slipper ham, etter først å ha brukt sine siste krefter til å si: «Hils til dem der hjemme». Så må de slippe taket og Asbjørn forsvinner i det kalde og mørke dypet i samme havområde som tvillingbroren Severin hadde mistet livet noen måneder tidligere.
Du kan lese mer om dette dramaet her.

Sorgen rammer igjen

Det går bare noen få måneder før familien Elgenes, som har bodd på Finnøy i Sandøy kommune (nå Ålesund kommune) og senere flyttet til Molde, blir rammet på nytt.
Kåre Angel skal flykte til England etter å ha vært engasjert i motstandsarbeide i hjembyen, og drar derfor til Ålesund hvor han skal komme seg videre på en skute som skal bringe norske motstandsfolk i sikkerhet.
De ligger blant annet i skjul på et loft på Alnes utenfor Ålesund, og kommer seg om bord i båten.
Men folk fra Rinnanbanden har infiltrert motstandsgruppen og tyske etterretningsoffiserer varsles om den forestående flukten.
Den 24. februar 1942 blir og både skipperen og de 17 øvrige om bord - heriblant Kåre Angel - tatt til fange av tyske soldater. De 17 forsøkte å komme seg til England - vekk fra gestapo og nazistene grusomheter mot nordmenn som motarbeidet det tredje riket.
I stedet bringes de nå til Vollan Kretsfengsel i Trondheim. Men det ender ikke der.
For i april samme år avslører gestapo at en stor del av den norske englandsfarten har utgangspunkt fra den lille bygda Telavåg utenfor Bergen.
I en dramatisk hendelse (les mer om den her) blir to tyske offiserer drept i Telavåg i Øygarden.
Tyskerne er rasende og vil ha hevn, og bestemmer derfor at Kåre Angel og hans kamerater fra skuta i Ålesund den 29. april skal bringes til Trandum nord for Oslo (se protokollen her).

Fangeprotokoll Vollan fengsel, 1941-1945: Kåre Angel Elgenes ble innført i fangeprotokollen på Vollan 25/2-42 som fange nr 78. Arrestasjonsårsaken ("Festnahmegrund") var "Englandsfahrt". Han ble overført til Oslo 29/4. Helt borte til høyre på linjen kommer den kalde opplysningen "Geschossen".

Den 30. april 1942 blir de ført videre ut i Trandumskogen og henrettet.
De gravlegges i det som senere blir kjent som grav nr 4 i Trandumskogen.
Hele denne delen av krigshistorien blir skildret i boka og senere i filmen Englandsfarere.

Han blir den eneste fra Molde kommune, og en av i alt 12 fra Møre og Romsdal som er registrert henrettet av tyske soldater under krigen. I tillegg kommer blant andre jøder som ble drept i tyske konsentrasjonsleire.
Men hvorfor ble de sendt til Trandum for å bli skutt der når de opprinnelig satt fengslet i Trondheim?
Ved Trandum hadde tyskerne bygget sin skytebane for tanks. Der kunne de henrette i alt 194 fanger i skogen like ved det som er dagens Gardermoen lufthavn uten at noen skulle reagere på skuddsalver fra det som av mange kalles dødens skog.
Her kan du se National Geographics korte film fra stedet.

Den siste reisen

Bare få dager etter at krigen er slutt blir det avdekket at det finnes en rekke massegraver i Trandumskogen. Tyske nazister blir beordret til å åpne dem og å ta de døde opp av gravene i løpet av sommeren 1945.
De døde ble fraktet til Rikshospitalet i Oslo hvor de ble identifisert. Det samme blir Kåre Angel.
Og Kåre Angels båre ble deretter fraktet hjem til Molde hvor han ble gravlagt på Øvre Gravlund i Molde sentrum. Hans to brødre får sine minnesteiner på hver side av Kåre Angel sin grav.
De tre brødrenes far, Severin, og hans kone nummer 2, Marie, blir flere tiår senere lagt i samme grav.
Kåre Angels mor, Petra, døde 44 år gammel i 1936 og ble gravlagt litt lenger mot nord på samme gravsted. I den samme graven som hennes datter Svanhild blir gravlagt 62 år senere.

Her ligger Kåre Angel Elgenes gravlagt i Molde. Foto: Odd Roar Lange

Vi reiste til dødens skog

Denne søndagen i april 2021 reiser min datter Synne og jeg altså til Trandum nord for Oslo. Vi har med oss en stor del av historien som vi er blitt kjent med gjennom familie og ulike nettsider.
Vi har også med en liten blomsterbukett som denne søndagen settes ned ved grav nr 4.
Dersom du reiser til Trandumskogene, stopp gjerne ved grav 4.
Graven er tom - men minnene etter Kåre Angel Elgenes og de 193 andre skal allikevel aldri bli glemt!

Fotnoter

PS: Kåre Angel Elgenes står på minnetavla på Trandum oppgitt som henrettet den 1. mai, mens de øvrige i følget ble skutt 30. april. På minnenavla står mellomnavnet hans skrevet med dobbel L

PS 2: Svanhild Lange f. Elgenes (19. mars 1911-11. april 1998) var tilstede ved avduking av minnetavlen på Trandum 7. juni 1970. Hun fikk da se stedet hvor hennes bror Kåre Angel hadde blitt henrettet 28 år tidligere)

De var en familie på syv. Petra døde i 1936 og de tre sønnene døde alle under 2. verdenskrig.

PS 3: Onkel Kåre som står omtalt innledningsvis i historien er sønn nr tre av Svanhild og Erling Lange. Kåre blir født 6. april 1947 og oppkalles etter sine tre onkler som døde under dramatiske omstendigheter noen år tidligere: Han får navnet Kåre Asbjørn Severin Elgenes Lange og også på denne måten skal minnet om de tre bringes videre.

PS 4: Dette skriver Store Norske Leksikon: Etter frigjøringen i 1945 fant man i Trandumskogen vest for Trandum, der det tidligere var en tanksskytebane, 17 graver med til sammen 194 lik.
Dette var levningene av 173 nordmenn, seks briter og 15 sovjetrussere som var henrettet av Gestapo mellom 1941 og 1944, mange av dem ført til retterstedet og skutt uten dom.
Bortsett fra russerne ble alle de henrettedes identitet fastslått.
De døde ble ført til sine hjemsteder og gravlagt der.
Ingen er i dag gravlagt på Trandumskogen, men en del nummererte gravmarkører er bevart.
Ved gravene ble det i 1954 reist et monument over de falne.
7. juni 1970 ble en minnetavle med de henrettedes navn avduket.
8. mai 2020 - 75 år etter frigjøringen - ble Trandumskogen formelt fredet av Riksantikvaren.
Fredningen omfatter også tanksskytebanen, som er den eneste av sitt slag i landet.

See this content in the original post