THE TRAVEL INSPECTOR

View Original

Ikke vær så sint i sommerferien!

Det er det dummeste du kan gjøre

Når mange er på reise samtidig er det mye som kan gå galt. Ta det heller med godt humør. Foto: Odd Roar Lange
PS: Bildene i artikkelen er illustrasjonsbilder og personene som er avbildet har ingen direkte tilknytning til artikkelen.

See this content in the original post

(ODD ROAR LANGE): Mange nordmenn betrakter seg som reisevante. De har et større antall sydenturer på erfaringskontoen. I tillegg kommer København, Göteborg, London og Legoland. Det burde føre til gode manerer når man legger ut på vegen og er klar for årets Norgesferie.

Dessverre viser det seg at det er det motsatte som skjer.

Rapporter fra reiselivsaktører rundt om i landet. Nordmenn er svært velkomne med sine kredittkort og besøk. som kan redde reiselivsbedrifter fra totalhavari. Men det betyr ikke at de kan oppføre seg som sinte idioter. Slik alt for mange dessverre gjør.

Et eksempel - som ikke skal etterfølges

Familien Nordmannsen har mye innestengt energi som trenger utlufting. 15 måneder med hjemmekontor, delvis hjemmeskole, nedstengt breddeidrettstilbud og stengte restauranter har før til overfylte lagre av utferdstrang.
Nå skal det gjennomføres. Herr og fru Nordmannsen har store forventninger der de tar plass i hver sitt bilsete foran i bilen, med overfylt takboks som inneholder turutstyr, regntøy, støvler og svømmebriller og redningsvester.
Det finnes visstnok ikke dårlig vær, …osv
Bagasjerommet er også fylt til randen – av alt man trenger og ikke trenger til en to ukers ferie i vårt nærmeste ferieland.
Og i baksetet: Tre overstadig reiseklare unger pluss bikkja som ble innkjøpt på impuls i november. Alle skal med. Alt blir bra.

Når ting skjærer seg 

Det går ikke så bra. Det starter med to barn som krangler i baksetet og en hund som har forspist seg på gress og som kaster opp små hårballer på gulvet i den nesten nye bilen.

Det etterfølges av lang ventetid på parkeringsplass ved Mc Donalds på Stortorvet på Lillehammer, og deretter like lang kø for å komme inn på hamburgerrestauranten. Det som skulle bli turens første høydepunkt ble turens neste nedtur.

Og slik fortsetter det gjennom hele ferien. Alt for store forventninger som ikke innfris, og dermed er det i ferd med å bygge seg opp noe inne i kroppen til de voksne: Irritasjon, aggresjon, skuffelse og til slutt et innestengt raseri som må ut.

Det er den høye prisen på hotellet som graver dypt i feriepengebeholdningen, det er overraskende (?) krav om munnbind ved frokostbuffeen, det er stadig nye små køer som skaper frustrasjon. Det må gå galt.

Ta deg sammen - det er det beste rådet jeg kan gi til nordmenn som skal feriere i eget land.

Og det er akkurat dét det gjør.
Når herr Nordmannsen har konvertert til Herr Besserwizzer og lar demningen briste der han står ovenfor en av reiselivets mange sommervikarer.
De som tok sommerjobben slik at reiselivsbedriften i det hele tatt kunne åpne dørene denne sommeren. For det her Besserwizzer ikke har skjønt er at det fortsatt er unntakstilstand i reiselivet.
De unge som vasker bordene, de som rer opp sengene, de som rydder opp i søppelet etter gjestene og prøver å holde orden og system i en vanskelig tid. Samtidig som de må tåle at barna til familien løper omkring som ville høns, mens de lager det sanne kaos både i spisesalen, resepsjonen og i bassenget.
De unge som gjør så godt de kan men som har liten eller ingen erfaring fra arbeidslivet.
I alle fall ikke med sånne som herr og fru Nordmannsen.

De har jo penger 

Det er disse medarbeidere som får føle og høre Nordmannsens skyllebøtte. For han har jo betalt så godt for seg at han må få lov til å si hva han mener. Han er reisevant, han er familiens overhode og han er mellomleder på jobben. Det kan også være fru Nordmannsen. For hun er ikke et hakk bedre enn sin bedre (i dette tilfellet, dårlige) halvdel.

Trøste og bære 

De er så sinte og irriterte at de ikke ser tårene i øyekroken på den unge medarbeideren i butikken, på hotellet, ved jordbærkurven, på bensinstasjonen eller i ferjekøen.
De får ikke med seg at sjefene må bruke tid hver eneste dag til å trøste og oppmuntre etter Nordmannsen.
Familien Nordmannsen har sett Gordon Ramsey og Eivind Hellstrøm utfolde seg i fri dressur på TV. Der det starter med utskjelling etter noter og unoter, og ender lykkelig.

Er du klar for fine turer - eller vil du bruke tiden på irritasjon og surmuling? Foto: Odd Roar Lange

Neste gang kan de dra dit pepper´n gror 

Men det er ikke slik i virkeligheten. Familien Nordmannsen er både ønsket og uønsket i Sommer-Norge.
De er ønsket med sitt nærvær og sin betalingsevne når de oppfører seg som folk.
Men de er uønsket, og kan egentlig bare pakke flyttelasset sitt og pelle seg hjem, med alle sine utblåsninger og uanstendige oppførsel.
Altfor mange nordmenn er blitt som bortskjemte og grenseløse enebarn.
De gleder seg aller mest til de igjen kan vende Norge ryggen og til de igjen kan sette turen mot ferieparadiset sitt på Granka, Kreta eller Tenerife.
Dét ønsket er det eneste de har til felles med de som holder hjulene i gang i Reiselivs-Norge i sommer.
For disse arbeidsomme ungdommene har et inderlig ønske for familiens Nordmannsen: De ønsker at de drar dit pepper´n  gror – fordi de ikke klarte å oppføre seg som folk her hjemme.

See this content in the original post