Denne familien går alltid over streken

Denne familien går alltid over streken

Hvorfor glemmer vi folkeskikk når vi er på reise?

Er du av dem som har med en helt lite flytteslass...?              Foto: Odd Roar Lange

(Odd Roar Lange): De hyggeligste menneskene som jeg ikke kjenner treffer jeg når jeg er på tur i skogen. Da hilser selv ukjente på meg.

Noen av de hilser på meg i trafikken også, men da er det oftest en hilsen med bare én finger i været. Gjerne etterfulgt av litt tuting, slik at de skal være sikker på at jeg kjenner dem igjen. Det er ikke alltid jeg gjør det. Men jeg bruker ofte de neste minuttene på å fundere på om jeg har møtt dem før - og i så fall: hvor?

Jeg reiser en god del. Man gjør gjerne det når man er reisejournalist. Og da er det enda en type mennesker jeg ser til stadighet. De er ikke nødvendigvis så mange, men de er veldig synlige:
 Jeg kaller dem Familien Reiseglad. Av og til reiser de hele familien, noen ganger bare som par - og av og til helt alene.
Ofte reiser de til Gran Canaria på ferie, og de velger ikke nødvendigvis de billigste reisene - men er reisevante og bestemmer seg tidlig og får derfor tak i de gode tilbudene før andre. De er med andre ord reisevante og vet hvordan man skal oppføre seg.

Er du godt forberedt før du går gjennom sikkerhetskontrollen?         Foto: Odd Roar Lange

I sikkerhetskontrollen

Jeg ser dem først ved sikkerhetskontrollen på flyplassen:
Familien Reiseglad blir like overrasket når det er deres tur. Det gikk åpenbart forbausende fort, siden de ikke har rukket å ta av seg ytterklær, aldri har puttet nøkler, lommebok og klokke ned i håndbagasjen.
Beltet og støvlettene som utløste alarmen forrige gang (og gangen før der) gjør det selvsagt også denne gangen. Det er så rart med det...
At toalettsakene skal ut av håndbagasjen samtidig som metallgjenstander skal inn er heller ikke like lett å forstå. (PS: Familien Reiseglad blir gjort oppmerksom på det om noen få sekunder)

Klar for boarding

Neste gang jeg ser dem igjen er ved gaten. Helt først i køen før selve innsjekkingen starter. Familien Reiseglad har tre til fem kolli med håndbagasje - hver. Hvis de fordeler vekten så er det kanskje litt lettere å fylle opp en hel hylleseksjon alene. De har jo betalt for det ... eller?

Selve flyreisen pleier å gå fint. Fru Reiseglad tror at hun kan trykke på knappen over henne for å få personlig service så ofte hun vil under flyreisen. De kabinansatte tar det med fatning. Og både herr og fru Reisegladskjønner etter hvert at de kabinansatte kommer forbi ganske mange ganger i løpet av turen, så de kan bare vente litt så får de hjelp - uten å trykke på knappen.

Ved landing er de igang igjen. De spretter opp som om de hadde en kruttladning under baken. Antageligvis skyldes det at de har en full bagasjehylle de skal tømme, og de ønsker ikke å forsinke tømmingen av flyet. Godt tenkt av familien, selvsagt.

Ta det med ro. Så blir det kjekt for alle.                                        Foto: Odd Roar Lange

Her smeller det ved rad 22 på flyet. Hva var det som skjedde?

Den mystiske streken

Den fjerde og siste gangen jeg legger merke til familien på reisen er ved bagasjebåndet i ankomsthallen.
For ordens skyld: Moderne flyplasser har en sperrelinje som man skal stå bak, slik at det er lettere for de som skal hente sin bagasjen å forberede denne operasjonen - og deretter kunne trekke seg unna for å slippe neste mann/kvinne frem. Det fine med sperrestreken er at nå kan familien Reiseglad stå uforstyrret helt inntil bagasjebåndet. Så får de øye på sin bagasje først, og ingen står i vegen for dem.
For det gjør man jo ikke på reiser. Da tar man litt hensyn til hverandre, gjør som i skogen: hilser og er blid og slipper andre frem. Slik at det er bra for alle. 

Ha en riktig god reise
 

Her ble jeg lurt - jeg burde ha luktet lunta

Her ble jeg lurt - jeg burde ha luktet lunta

En av disse blir Årets Reiseblogger 2017

En av disse blir Årets Reiseblogger 2017