Joda, ekspertene vil gjerne måle luftkvaliteten i Geiranger

Joda, ekspertene vil gjerne måle luftkvaliteten i Geiranger

Derfor friskmelder ikke luftforskerne den norske turistfavoritten 

Turistene strømmer gjerne til Geiranger. Om noen få år vil trolig luftkvaliteten være enda bedre - også om sommeren.                                                Foto: Odd Roar Lange

(ODD ROAR LANGE): Debatten om cruiseturisme og luftforurensing i norske fjorder generelt, og Geiranger spesielt, fortsetter for fullt. Turistbygda Geiranger i Møre og Romsdal regnes som en av de ti vakreste småbyene i Europa, men er også blitt et symbol for overturisme og forurensing i Sommer-Norge.
Aldri har det vært flere cruiseskip i Geiranger enn i år, men slike  cruiserekorder er farlige for deg. 

Ekspertenes innspill og uttalelser brukes for det de er verd - og gjerne litt til. Mens turistene klager er det foreløpig forbausende stille fra den lokale reiselivsnæringen selv.
I denne artikkelen i Skipsrevyen 28. juni i år fremstilles det som om NILU – Norsk institutt for luftforskning «friskmelder» luftkvaliteten i Geiranger, uten behov for målinger. Det gis også inntrykk av at det er NILU som avgjør hvor og når luftkvalitet skal måles i Norge.

«Begge deler er feil», skriver NILU i denne pressemeldingen.

«At NILU ikke måler luftkvaliteten i Geiranger per i dag, er fordi vi ikke har noe oppdrag om å gjøre det. Men vi gjør det gjerne – og vi har gjort det tidligere», skriver forskningsdirektør Britt Ann K. Høiskar,  avdelingsdirektør Kjersti Tørnkvist og kommunikasjonssjef Christine F. Solbakken i NILU og fortsetter:

Hva vet vi om lufta i Geiranger?

Norsk Institutt for luftforskning (NILU) avviser luftforurensning i Geiranger. Instituttet har ikke engang funnet det bryet verdt å utføre målinger i den populære cruisehavna.
— Journalist Sigbjørn Larsen/Skipsrevyen 28.6.2018

I Geiranger er cruisetrafikken en hovedkilde til luftforurensning. Derfor gjennomførte NILU, på oppdrag for Stiftinga Geiranger Verdsarv, en kort målekampanje i Geiranger sommeren 2010.
Da målte vi konsentrasjoner av PM10 (svevestøv) og NO2 i løpet av deler av cruisesesongen.
For NO2 ble grenseverdien for timesmiddel ikke overskredet i løpet av måleperioden, mens det ble registrert to overskridelser av kravet for PM10-døgnmiddel.
Det er tillatt med 30 overskridelser av døgnmiddel per år (i 2010 var det 35), og siden det var rimelig å anta at de høyeste PM10-nivåene i Geiranger ville forekomme i løpet av måleperioden ble det konkludert med at antall overskridelser for både NO2 eller PM10 ikke var høyere enn tillatt antall for hele året.

På bakgrunn av dette vet vi en del om hvordan cruisetrafikken påvirket luftkvaliteten sommeren 2010. Vi vet mindre om hvordan forholdene har utviklet seg siden den gang. Så uten gode, kvalitetssikrede og oppdaterte målinger kan vi ikke si noe sikkert om luftkvaliteten i Geiranger i 2018, men NILU bidrar gjerne til å finne ut av det.

Dette er verd å vite

Kvaliteten på lufta henger nøye sammen med hva slags stoffer som slippes ut, hvor de slippes ut og når de slippes ut. Meteorologiske forhold og topografi spiller også en viktig rolle for hvor mye utslippene fra ulike kilder påvirker luftkvaliteten ved bakken.

Geirangerfjord Verdensarv ønsker seg rask bedring av lufta i turistbygda. Havnsjefen i kommunen er mer aventende og vil ikke ha særregler for verdensarvfjorden. Foto: Odd Roar Lange

For de fleste norske byer og tettsteder er det slik at luftkvaliteten er bedre om sommeren enn om vinteren. Dette skyldes at utslippene fra bl.a. veitrafikk og vedfyring er høyere om vinteren enn om sommeren.
Forskjeller i meteorologiske forhold spiller også en vesentlig rolle.
Om vinteren oppstår oftere såkalt inversjon, at lufta ved bakken har lik temperatur eller er kaldere enn lufta høyere opp. Under slike værforhold «fortynnes» ikke de forurensende utslippene noe særlig av vind. Dermed kan forurensningen i lufta holde seg på et høyere nivå over lengre tid. Men i Geiranger og andre populære cruisehavner kan situasjonen være annerledes, siden utslippene fra cruisetrafikken primært er i sommerhalvåret.

De store forskjellene

Samtidig er det viktig å vite at det er stor forskjell på å vurdere luftkvaliteten over et helt år og på å vurdere den per time. Korte episoder med høyt forurensningsutslipp vil gi større utslag på konsentrasjonsnivået om man ser på en time enn om man ser på gjennomsnittsnivåene over et helt år.

Hvem måler egentlig luftkvalitet?

Måling av luftkvalitet handler om helse. Hensikten med målingene er å forsyne myndighetene med reelle data om hvordan luftkvaliteten faktisk er. Så brukes opplysningene videre av forskere og forvaltning for å utarbeide tiltak som gir renere luft og bedre helse.
Det er den enkelte kommune som har ansvar for å gjennomføre målinger av luftkvalitet i norske byer og tettsteder. Har de ikke kompetanse til å gjøre dette selv, kan de leie inn hjelp.
NILU er en uavhengig stiftelse som blant annet påtar seg oppdrag med å utføre målinger av luftkvalitet på vegne av en kommune eller en forurenser (Statens vegvesen, industri, havnevesen etc).
Det er noe av det vi lever av, og dersom kommunen eller andre aktører i Geiranger ønsker å gjennomføre luftkvalitetsmålinger i Geiranger, påtar NILU seg gjerne oppgaven.
Det kunne også vært interessant å gjennomføre målinger som viser hvor mye de ulike utslippskildene bidrar til forurensningen på bakken, sier NILU-ledelsen

Advarer mot livsfarlig sommerluft i den norske turistperlen

(Dagbladet): Luftforurensningen i turistbygda Geiranger i Møre og Romsdal er i perioder så høy at det er helseskadelig. I verste fall kan den være dødelig. Dette slår en ny miljørapport fast. Folkehelseinstituttet ber nå om tiltak for å redusere luftforurensningen i det populære området i turistsesongen.

Lufta måles for helsens skyld

Målestasjoner for luftkvalitet plasseres der man antar at folk blir utsatt for de høyeste forurensningsnivåene i et gitt område. De kan eies av Statens vegvesen, av kommunen de står i, eller de kan leies av NILU.
Ofte utføres midlertidige målinger i områder der det antas at luftkvaliteten i perioder kan være helseskadelig, for å finne ut om det er grunn til å utplassere permanente målestasjoner. Årsaken til at slike forundersøkelser gjennomføres er fordi permanente målestasjoner er forholdsvis dyre, og fører med seg driftskostnader som både skal dekke selve målingene, analyse av målingene samt vedlikehold av stasjonen.

Nøyaktig hvor slike målestasjoner plasseres, og hvilke metoder og/eller instrumenter som bør benyttes, er beskrevet i Forurensningsforskriften og EUs luftkvalitetsdirektiv fra 2008.
Målingene benyttes til å kontrollere at luftforurensningen i det gitte området er under de tillatte grenseverdiene, altså vedtatte verdier for hvor mye det kan være av hvert stoff i lufta over en gitt periode.
Når vegvesenet eller en kommune finner ut at de har behov for en ny målestasjon, henvender de seg gjerne til det Nasjonale referanselaboratoriet for luft (NRL) for å få veiledning til riktig plassering. Miljødirektoratet har utpekt NILU – Norsk institutt for luftforskning til NRL i Norge, og derfor er våre forskere og ingeniører ofte involvert når det gjelder måling av luftkvalitet i norske kommuner.
(Kilde: NILU)

Her kan du se en ren norsk fjord - om åtte år

I Geiranger får ca 1/3 av alle årets anløpende skip fritak fra de miljøkravene som havneselskapet har satt.

Om du liker toppen av turer - da er dette boka for deg

Om du liker toppen av turer - da er dette boka for deg

Disse flyplassene har fått et nytt flytilbud denne uka

Disse flyplassene har fått et nytt flytilbud denne uka