Norsk reiseliv sier at de vil samarbeide. Men - de mener det ikke

Hvor blir det av den gode lokalmaten i Turist-Norge?

Det går for sakte med samarbeidet mellom reiselivet og landbruket

Utallige ganger har jeg hørt reiselivsforedrag med følgende innhold: "Landbruket og reiselivsnæringen må samarbeide. Leverandører, produsenter og tilbydere av turistopplevelser må jobbe mer sammen. Vi må sammen gi gjestene lokale smaker og gode opplevelser."

Dette sier både reiselivstopper og småskala-aktører. De sier det alle sammen.

En stund trodde jeg de mente det. Nå er jeg sterkt i tvil. Det virker som om det er lett å snakke om det, men ingen gjør noe med det.

For det synes som om de ikke mener det. Og ikke evner å ta skikkelig tak i det.

Fordi salg og servering av lokale produkter på norske reiselivsdestinasjoner virker mer tilfeldig enn gjennomtenkt.

Eksemplets makt

En av norsk reiselivs spydspisser, landsdelsselskapet FjordNorway har nettopp avholdt sitt årlige vestlandstreff på Kviknes Hotell i Balestrand i Sogn og Fjordane. Et tredager lang møte med gode foredragsholdere og spennende tema: Nye tall om cruisetrafikk i Norge, hvordan sayse på adventure-turisme,  bookingtjenester og fremtidens reiseliv, slik bruker du sosiale medier - og mye annet. Et av de bedre reiselivsseminarene jeg har vært med på når det gjelder faglig innhold.

Og i pausene ble det, til de ca 200 konferansedeltagerne, servert små smaksprøver av mat fra lokale leverandører. Smaken av Nordfjord, smaken av Sunnfjord og smaken av Sogn.

Svikter

Men - på hotellet forøvrig - for "vanlige" gjester - var det umulig å ta del i disse smaksopplevelsene. Det italienske reisefølget fikk kose seg med appelsin, vannmelon, kiwi  -og en liten skål med oppskåret eple fra en ellers bra frokostbuffet. Hvor eplene kom i fra aner jeg ikke. Den manglet merking. Jeg håper de var lokale.

Fruktmenyen i en vestlands fruktbygd

I fruktregionen er det i utgangspunktet rikelig med tilgang på lokal juice, cider og saft. Men ikke på hotellgjestenes bord. Her var det meierienes fabrikktappede eplejuice og appelsinjuice som ventet.

Det burde strengt tatt ikke vært lov ... i en fruktbygd...

Still krav

Dette er to enkle, men altfor vanlige, eksempler på at det er veldig langt fra ord til handling. Og, dersom ikke samarbeid bare skal bli et munnhell så må faktisk noen gjøre noe med dette - på alvor. For, de lokale produktene er ofte så gode at de lett rettferdiggjør det faktum at prisen på et norgesopphold er ganske høy.

Men, kanskje skyldes det hele at reiselivet og næringslivet forøvrig ikke forstår hverandre - og hverandres behov?

 

Lokale oster og loka frukt hos Ciderhuset i Balestrand.

Mer på veien

På veien til og fra Balestrand kjørte vi forbi frukthage etter frukhage. Rekker og rader av små epletrær som var fylte av røde og grønne - og smakfulle - epler. Andre steder var det plommetrærne som dominerte. Fruktfylket er stappfull av gode varer.

Hvorfor kan ikke dette selges til gjestene?

Det er ikke alltid slik at reiselivets ledere kan instruere næringen i hvordan de skal opptre. De kan råde, tipse, legge til rette for - og stimulere på ulike måter. Men ikke kreve.

Men ved senere anledninger bør reiselivskonferanse-arrangører kreve at hotellene de bruker faktisk legger ekstra til rette for å vise at de aktivt samarbeider med lokalmatprodusenter - dersom de virkelig mener at kortreist mat og drikke er en god måte skaffe fornøyde gjester til regionen. Og slik kan de sammen lage en levende reiselivsprodukt.

Hvis ikke de klarer det så bør de heller ikke få arrangere en reiselivskonferanse. For da tviler jeg nemlig på om de klarer å skaffe det til de andre gjestene.

Pokerspill om fremtidens turister

Pokerspill om fremtidens turister

Den edle kunsten av epleslang