Den store matbløffen - helt inn på gårdstunet

Den store matbløffen - helt inn på gårdstunet

Toppenavnorge-Norgesreise-Lofoten-Ferie.jpg

Trodde du at gårdsmaten virkelig var laget på en gård? Da har du flaks, dersom det virkelig er det. Gårdsmat? Eller bare en bløff? Foto: Odd Roar Lange

Hvor kortreist skal maten være for at den kan kalles kortreist? Og kan gårdsmat lages i en bygård, eller skal det være en bondegård? Er det smart å pakke gårdslefsene inn i plast.

Norsk Landbrukssamvirke setter nå søkelyset på begrepet gårdsmat. Der enkelte produsenter har så stort produksjonsvolum at det ikke er mulig å lage det på gården lengre.

"Vi kommer nå også til å klage inn produsenter vi mistenker å bruke gårdsnavnet for å skape inntrykk av at produktet er noe annet enn hva det faktisk er. Det er unektelig noe rart når noen profilerer seg som norske gårdsprodusenter mens produktet består av importerte råvarer.",  skriver Landbrukssamvirket på sin nettside.

Kan vi være trygg på at den lokale gårdsmaten virkelig er lokal? Foto: Odd Roar Lange

Hjemmelaget?

Det synes jeg er flott. De bør også utarbeide en liste over de som anmeldes, fordi jeg tror dagens regler er for grovmaskede til at det er lett å stoppe matsmartingene.

Det er selvsagt en utfordring dersom man starter med et nisjeprodukt laget på gårdens kjøkkenbenk og suksessen blir så stor at man må flytte produksjonen ut og over i moderne produksjonslokaler.

Dersom produksjonsmetoden er den samme og produksjonen skjer i lokalmiljøet så synes jeg det er innenfor redelighetsbekrepet å bruke gårdsmat. Men det må gjøres med ærlighet og varsomhet.

Dersom produktet helt (eller i hovedsak) er laget på importerte produkter så blir det skivebom.

Og ordet "hjemmelaget" må ikke brukes uten at det virkelig er nettopp dét.

Det går for sakte med samarbeidet mellom reiselivet og landbruket

Frynset tillit

For når gårdsmat brukes som forsterker for å få oss til å ha tillit til produktet så må det også være ok at forbrukeren kan stille krav til at det er nettopp dét.

Norske landbruksprodukters tillit hos forbrukerne er tynnslitt i enkelte ledd. Kyllingkjøtt har fått fare- og sykdomsstempel, oppdrettsnæringa likeså, og de fleste har fått med seg at frittgående høner ikke er frittgående ute på tunet, men "frittgående" i trange bur uten dagslys.

Hvem tar ansvaret?

Norsk reiselivsledelse med NHO Reiseliv, Innovasjon Norge og Virke bør ta samlet grep sammen med landbruksorganisasjonene, Mattilsynet, reisereportere og matjournalister. For norske reiselivsopplevelser og norsk mat er kostbar, og gjestene ønsker kvalitet. Vi har fått en ny verdensmester i matkunst. Og det kan brukes til det positive for norsk reiseliv. Men det er ingen grunn til å tro at produsentene selv tar dette ansvaret.

Bortsett fra de små produsentene som er ærlige og som irriterer seg grønne over jukesemakerne som ikke tas.

Avsløringene

Derfor vil det være være svært ødeleggende for gårds- og bygdeturismen at internasjonale reiselivsjournalister og bloggere avslører at den store matbløffen har kommet helt inn på gårdstunet.

Vet du om firma/gårdsmatprodusenter som jukser? Skriv gjerne navnet i kommentarfeltet.

Nå blir det lettere å gi deg en øl - heldigvis

Nå blir det lettere å gi deg en øl - heldigvis

Hvordan kjøreforholdene er i dag? Her er svaret

Hvordan kjøreforholdene er i dag? Her er svaret