Det begynner å hjelpe

Fem runder er unnagjort. Og jeg må begynne å jukse. Det er et godt tegn. Jeg startet på tredemølle for et par uker siden. Og fikk et brutalt møte med virkeligheten. Jeg hadde ingen mulighet til å fullføre programmet som var lastet inn i den elektroniske nøkkelen. Men etter bare fem treningsøkter akkurat dèt på plass. Problemet er at jeg ikke aner hvordan jeg skal endre innholdet. Jeg har egentlig mer enn nok med å forstå hvordan jeg skal registrere gjennomførte øvelser...

Jeg skal altså til toppen av Store Skagastølstind den 11. august. Derfor denne treningen.

Men nå tar jeg rundene to ganger, istedet for èn. Og må derfor jukse i forhold til det innlagte programmet. Jeg har øket vektene, øket joggelengden og tar altså to runder der jeg før tok èn.

Men, dette er neppe så imponerende som det kan høres ut som. Fordi programmet som er laget for meg er tilpasset prolapspasient under restitusjon.:-)

En annen ting. I går stakk jeg innom NM i benkpress på Rica Seilet, som er nabobygget til Bris Trening. Da skjønte jeg at jeg har veldig, veldig (!) mange runder igjen å gå. Sannsynligvis er det for sent. Heldigvis.:-) Ha en god søndag.

En bit av Norge - et tips for bedre mat

Farlig smålighet