Ekte ærlighet på Oslo S

Jeg har ekte kjærlighet til å reise. Denne gangen opplevde jeg ekte ærlighet. På et sted jeg ikke trodde det var mulig. Pas på lommeboka di på Oslo S. Men, tro også på gode mennesker. Foto: Odd Roar Lange

Oslo Sentralstasjon har over 50 millioner besøkende hvert år. Slike besøkstall er naturligvis en magnet på langfingrede lommetyver, narkotikaselgere og andre småkriminelle. Det er derfor veldig dumt å miste lommeboka sine på slike steder. Da kan du i utgangspunktet betrakte den som tapt.

Eller, trenger du egentlig det?

Dette skjedde meg

Sist uke var jeg på todagers reportasjetur til Oslo. Og fordi jeg farter fra den ene siden av byen til andre er det praktisk å ha kofferten i bagasjeoppbevaringen på Oslo S, mens kamerabagen er med på jobb.

I den hektiske ettermiddagstiden fredag måtte jeg som snarest innom oppbevaringsboksen for å hente ut noe utstyr (dumt at en da må betale avgift på nytt, selv om en allerede har betalt 50 kroner for et døgns oppbevaring) og jeg fikk åpnet boksen og gjort mitt henteoppdrag.

50 kroner x 3 pga at et lite lite kundevennlig system, Foto: Odd Roar Lange

På vei fra boksen, og midt i en telefonsamtale, ble jeg obs på at jeg hadde lagt igjen lommeboka inne i boksen da jeg låste den for andre gang. Ny retur, ny åpning og nye 50 kr.Bare for å oppdage at lommeboka ikke var inne i boksen. Ikke i kofferten, ikke i kamerabag, ikke i noen lommer.

Tyven, tyven

Pokker. Hvor dum kan jeg være. Jeg som alltid har lommeboka i fremlommapå buksa, for å gjøre det vrient for lommetyver.

Litt vanskeligere i alle fall.Men lommetyver som omtrent er i stand til å ta en bh av kvinner uten at de merker det klarer sikkert å fiske lommeboka mi opp. Selv om jeg var så sikker på at jeg ikke hadde hatt noen tett innpå meg. Men det sier dem vel alle....

Kredittkort, førerkort, pressekort, adgangskort på jobben, tippekort og diverse kort til ulike lojalitertsprogram på hotell og flyselskap. Og en 200-lapp. Borte fra Oslo S. Borte for alltid. Jeg hadde selvsagt ett kort gjemt et annet sted, så jeg var berget for akkurat denne reisen.

Og jeg gikk inn på nettbanken via tlf og flytte pengene bort fra de to kontoene som var tilknyttet kortene som ble borte.

Godt jeg har reiseforsikring.

Men på vei ut av Oslo S kom jeg til å tenke på én ting:

Det er et hittegodskontor på Oslo S. Kanskje jeg skal høre der?

Det utrolige

-Hei, jeg heter Odd Roar Lange. Har dere fått inn en liten lommebok det siste kvarteret?

-Et øyeblikk....  Ja, det har vi. Bare vent litt, sier damen.

Og kommer tilbake med lommeboken. som overleveres etter at jeg har signert på et ark på at jeg har mottatt den.

-Vet du hvem som leverte den inn? Jeg vil gjerne beale vedkommende en finnerlønn.

-Nei, det var en ung jente. Men hun sa ikke hvem hun var...

Tapt, funnet og vunnet. Foto: Odd Roar Lange

Pokker - for andre andre gang.

Nå lurer jeg altså på: Hvem var hun, den unge jenta som fortjener min store takk. Takk for at du var der ved oppbevaringsboksene akirat da. Takk for at du fant lommeboka min. Takk for at du leverte den inn på hittegodskontoret. Det var kanskje ikke så mye for deg. Men det betyr mye for meg.

Jeg vil gjerne vite hvem du er.

 

 

 

 

Med sommer på menyen

Ministeren stakk av fra egen konferanse