Moderne fjols til fjells - og da koster toppturfeberen liv

  De har rådyrt skiutstyr, men mangler det viktigste: ærbødighet for naturkreftene.

Det kommer til å koste flere av dem livet.

 

Den første vårmåneden er i gang, og med den har den virkelig store topptursesongen også startet.  Det er med andre ord klart for enda flere dødsfall på fjellet.

Årsaken er toppturfeberen som har rammet mange norske og utenlandske turgåere.

En av årsakene er jakten på fjelltrofeer. Det er viktig for mange å ha vært på flest mulig og mest mulig utilgjengelig topper. Og i travle hverdager (og helger) har vi bestemt oss for topptur på den aktuelle dagen, og vi lar oss vel ikke stoppe av litt dårlig vær..?

Problemet er ikke at goretexjakka di ikke tåler litt vått snøfall eller mye vind. Lua til 800 kroner og hanskene til det samme tåler også været godt. Men, problemet er at dette været får snøen til å endre struktur, og gjøre fjellet farligere.  Og det hjelper ikke med spade i sekken, hvis du og sekken ligger under 1 meter dyp skredsnø. Det er på sånne dager du skal ta deg en tur i flatere løyper og terreng, og heller spare toppen til en dag med fint vært og tryggere snøforhold.

Salgsrekordene. Salget av av randoneeski og toppturutstyr har skutt i været de siste årene. Gammeldagse fjellski med stålkanter og enkle bindinger er ut. Nå skal det enten være lette løypeski eller skøyteski i lavlandet, og dyrt og godt toppturutstyr for høyden.

Jeg har selvsagt ingenting i mot toppturentusiasmen, sånn i utgangspunktet. Tvert i mot. Jo flere som kommer seg ut på ski, jo bedre er det for folkehelsa her i landet. Sånn sett er det nok flere som dør av ikke å gå på ski enn de som dør av at de går på ski. Men, toppturfolket består av alt for mange som er veldig gode på ski, men som er veldig dårlig på å vurdere snøforhold, skredfare og lignende. De tror at det er alle de andre som er idioter på tur, og ser ikke at de selv er fjols til fjells.

Og selv med gode vurderinger så oppstår det risiko for snøskred når en kjører på steder som tidligere var utilgjengelige fordi utstyret ikke tillot kjøring der den gangen pappa var ung.

Heftig og begeistret. Det er veldig mange av oss som lar oss begeistre av skifilmer. Av proffene som kjører utfor de mest spektakulære fjellene, og som utfører skibragder vi aldri vil være i nærheten av å klare, selv om vi har lyst. De fleste av disse utøverne er fløyet til topps med helikopter og har dermed ”bare”nedfarten igjen. Alle andre må doble risikoen, fordi de må gå opp, ofte gjennom rasfarlige passasjer.

Jeg tror de fleste skjønner at selv om man ser bilrally, Formel-1 eller tilsvarende bilkjøring på tv så prøver man ikke å gjenta ”bragden” i egen bil.

Derfor undres jeg over behovet for å prøve å kopiere proffene på ski. Det er da innlysende at vi ikke er like gode som dem.

I løpet av de tre neste månedene kommer et altfor stort antall norske skiløpere til å omkomme i fjellet fordi de har feilvurdert situasjonen og forholdene. Kun derfor! Det er ikke noen andre skyld. Ikke forholdenes skyld heller.

Kompasstesten. For noen år siden var jeg tilstede på Finse da Turistforeningen stoppet turgåere på vei ut fra Finsehytta for å se om kunne bruke kart og kompass. Flertalle av menn svarte ja, men klarte det ikke i prakis. Flertallet av kvinner svarte nei, men klarte det i praksis.

Er det denne samme overvurderingen som er årsaken til at det er flest menn som omkommer i fjellet? Jeg tror det.

Jeg har ingen tro på å true med at man skal betale for redningsoperasjoner utløst av dumskap. Det vil bare få flere til å vegre seg for å slå alarm, av frykt for en kjemperegning etterpå. Slik vil jeg ikke ha det.

Oblat for kunnskap. Men, kunnskap, kunnskap og kunnskap er den eneste farbare veien å gå. Derfor bør det bli kult å gå på skredkurs. Og de som har gjennomført et årlige skredkurset må gjerne få et årets oblat som de kan feste på skiene, slik at de kan vise til alle andre at de er klokere enn de oblatløse.

Dersom en slik enkel ordning, utført av Turistforeningene, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, skiguider og lignende, redder ett eneste liv, så er det verd det.

Dette er Norges reiselivs-perle

Bønder i by´n