Ekte turister har ikke tunnelskrekk
En god opplevelse må ikke stoppes av tunnelsyn
Skal du besøke Atlanterhavsvegen og kommer nordfra så må du kjøre Atlanterhavstunnelen først.
Foto: Odd Roar Lange
(ODD ROAR LANGE): Planlegging av nye veger fører ofte til heftige debatter. Saklige og faktabaserte , eller like gjerne basert på synsing og unøyaktigheter. Oftest en blanding av disse, der det er uklart for leseren og lytteren hva som er fakta og hva som er omtrentligheter og følelser.
På nordvestlandet pågår nå debatten om traseen for den nye hovedvegen - E39 - gjennom Møre og Romsdal, fra sør til nord (eller motsatt).
Skal man gå for Møreaksen som allerede er vedtatt, eller skal man heller vurdere den oversjøiske alternativet Romsdalsaksen? For uinnvidde kan Møreaksen enkelt sagt forklares med en vegstrekning bestående av broer, tunneler og veger i dagslys. Mens Romsdalsaksen skjer med fjordkryssinger ved hjelp av flytebroer og veg over land – uten tunnel.
I denne debatten gjentas ofte påstander om at tunnelløsningen kommer til å våre hemmende for turistutviklingen.
Gjerne forenklet slik: Ingen turister kommer hit for å se tunneler/tunnelvegger. I tillegg forsterkes det av risikoøkning ved alvorlige hendelser som brann/trafikkulykker.
“Tunneler er ikke et problem for turister - men en løsning”
Debatten bør fortsette, fordi en åpen debatt ofte fører til at den endelige løsningen blir bedre enn den ville vært uten debatt. At både ansvarlige politikere og andre debattanter prøver å idiotforklare motparten er imidlertid bare trist, og ødelegger debattklimaet.
På rett veg
Men påstanden om at turister vil unngå regionen på grunn av tunneler blir ikke mer riktig ved at den gjentas ofte og av flere. Tvert i mot er det svært mange av landets mest populære vegstrekninger som har tunneler – uten at turismen reduseres av den grunn.
Møreaksen vil gi turistene enkel adgang til fantastiske og attraktive kystområder med spektakulære turmuligheter på fjell som stuper rett ned i havet. Romsdalsaksen gir turistene flott utsikt over både historiske områder og moderne kystsamfunn side-ved-side.
Norge har 18 nasjonale turistveger – fordelt fra nord til sør i landet. Strekninger, som med ulike lengder, byr på flotte opplevelser langs og gjennom noe av det ypperste av det vi har å vise frem her i landet.
Til tross for, eller på grunn av, at de inneholder tunneler. La meg gi noen eksempler:
Lys i tunnelen
Skal du kjøre over Aurlandsfjellet så blir nettopp en tunnel trukket frem som en ekstra opplevelse på reisen. Lærdalstunnelen er – med sine 24,5 km – en opptur der spennende yssettingen og gode parkeringsforhold inne i tunnelen gjør turen uforglemmelig.
Tar du eventyrlige Måbødalen må du også belage deg på tunneler, men i hver ende av dem får du fine utsiktspunkt og kulturopplevelser som gir minneboka påfyll.
Turister som kjører Helgelandskysten - etter min mening den fineste delen av Norge – så vil tunneler være løsningen flere steder. Det samme gjelder for dem som skal til Husøy og Senja. Der fergen er erstattet med en molo og, jepp: en tunnel.
Skal du til Nordkapp i sommer? Da er du i følge med turister fra hele verden. De tar vegen via bompengefinansierte fastlandsforbindelsen FATIMA (Fastlandsforbindelse til Magerøy) på E-69 med totalt 28,6 kilometer ny vei.
Sambandet omfatter også tre tunneler, den undersjøiske Nordkapptunnelen (6,9 km),
Honningsvågtunnelen (4,4 km) og Sarnestunnelen (195 meter), samt Veidnesbrua (520 meter)
Sommer og vinter
Møre og Romsdal har to av de mest kjente nasjonale turistvegene: Sommeråpne Trollstigen-Geiranger og helårsåpne Atlanterhavsvegen. Begge i nær tilknytning til lengre tunnelstrekninger, uten at det har synlig påvirkning på turismen i negativ retning. Snarere vil enkel tilgang til severdigheten oppleves som positivt og til økt besøk.
Skal du feriere i Fjord-Norge så skal du være usedvanlig god i ruteplanlegging for å unngå tunneler. Det samme gjelder store deler av Nord-Norge.
På to hjul
Prøv el-sykkeltur opp Trollstigen.
Nå er det naturligvis ikke slik at turisme og tunnel nødvendigvis går hånd-i-hånd. Når det gjelder sykkelturisme generelt, og Nasjonale sykkelruter spesielt, så er tunneler ikke så bra.
Det gjør at man utfordres til å tenke nytt og annerledes – og løsningen er ofte enkel: samarbeid med lokalt busselskap som tar med syklist og sykkel gjennom tunnelen.
Vindutsatte og lange broer er heller ikke syklistens favoritt. Også her er busstransport en god løsning.
Det finnes lange tunneler - og det finnes korte. Foto: Jakob Lange
Som du skjønner så er nye veger, noen ganger med tunneler, en bra løsning. Slik den er blitt på strekningen Oslo-Dombås langs E-6. Kjapt og enkelt, og med en kombinasjon av fin utsikt, spennende kulturopplevelser, lokalmat langs vegen, overnatting om det trengs – og kortere kjørestrekning fordi de er laget tunneler gjennom fjellet.
Det som virkelig er i ferd med å bli et problem for turismen er gjengroingen av Norge.
Der du tidligere kunne se fjord og fjell ser du nå rett inn i en grønn vekk av løvskog.
Lange tunneler i fjell har naturligvis sine ulemper.
Men at turister dropper et av landets fineste områder, Toppen av Fjord-Norge, dersom tunnelbaserte Møreaksen velges foran brobaserte Romsdalsaksen? Nei, det er en myte og et vikarierende argument uten dokumentasjon og rot i virkeligheten.
Og så får debatten heller handle om fakta og vidsyn, fremfor synsing og feilinformasjon om turisme og reiseliv.
Tunnelsyn er som kjent ikke bra for noen.