De røde varsellampene blinker

Hvilket reiseliv venter neste år? Foto: Odd Roar Lange

(ODD ROAR LANGE): Næringsminister Iselin Nybø er også landets reiselivsminister. Hennes oppdrag for næringen er ikke å lage en reiselivsstrategi, det er ikke å være produktutvikler eller en tydelig markedsfører.
Hun må naturligvis gjerne bidra på disse feltene også, om hun har noe på lager.
For næringen, som strengt tatt er en kjede av næringer, er vanligvis lydhøre for gode ideer, selv om det i perioder skorter på samarbeidsevne og -vilje.

Den viktige oppgaven

Men det er ikke det som er Reiselivsministerens viktigste oppdrag akkurat nå.
Nå handler det nemlig om å redde liv - i bokstavelig forstand: reiseliv. For katastrofealarmen har gått for fullt. Det ljomer fra nord til sør og fra øst til vest.
Alarmen gikk da Statsministeren, Helseministeren og Helsedirektøren i fellesskap gikk på podiet sist uke.
Derfra ba de det norske folk om å bli hjemme i ukene fremover.
Det var nesten et déjà vu. Men bare nesten.
I mars fikk reiselivet beskjed om å stenge dørene og dermed hadde ikke gjestene noe annet valg enn å bli hjemme.
Denne gangen er det gjesten som fikk beskjed om å holde seg hjemme - og dermed er det næringslivet som må stenge.
Meldingen fra Regjeringen har ført til en umiddelbar negativ reaksjon i bookingsystemene for reiselivet: Bestillinger for millioner av kroner er borte i løpet av få dager. Vi ser starten på en meget dyster vinter. Det kan få dramatiske konsekvenser for veldig mange.
Det er ikke alt som blir borte for alltid. Men mangfoldet kommer til å forsvinne, og med dét forsvinner også et stor antall stillinger for personer uten utdanning.
Vi kjenner lukten av en katastrofe.

Iselin Nybø, nærings- og reiselivsminister fra Venstre.

Hva skjer nå?

En katastrofe har fire faser:,
Den første sjokkfasen. som slo inn i hele Norge 12. mars 2020 og som varte i noen uker men rammet ulikt avhengig av hvor godt forberedt man var på uventede og altomgripende hendelser..
Den ble etterfulgt av reaksjonsfasen, som førte til sinne, forvilelse, gråt, apati - og frykt for fremtiden. Også her var varigheten og styrken høyst variabel.
Deretter kom fase tre, som omtales som bearbeidelsesfasen - der sjokket kommer mer og mer på avstand. Og mange begynte å se lyst på livet, kjente kamplysten og kreativiteten komme tilbake.
Den varte gjennom hele sommeren og til godt ut på høsten.
Belønningen for mange var rekordinntekter. Men dessverre ikke for alle.
Oktober kom - og det var klart for fasen med ny orientering til en ny hverdag. Men, denne fasen ble kortvarig. For plutselig var næringen tilbake til en ny fase «sjokk- og reaksjonsfasen», som kombinasjonen av de to første. For mange var som i et brettspill: rykk tilbake til start.
Kanskje ikke helt uforberedt, det var viktig og riktig sett i lyst av smittesituasjonen her hjemme. Men like fullt veldig skadelig for en svært tynget næring.

Det er alt for god plass på serveringsstedene i Oslo. Det kommer det til å være en tid fremover. Og bedriftene trenger hjelp. Foto: Odd Roar Lange

Ingen tid å miste, Nybø

Dersom ikke Næringsministeren og Regjeringen nå sørger for umiddelbare, utvidete og vidt omfavnende støtter til reiselivet så kan det være en svært amputert reiselivsnæring som skal ta i mot gjester, kunder og besøkende når vaksinen mot covid-19 får gjort sin del av jobben.
I så fall vil milliarder av kroner som de siste 10-15 årene har vært investert av både det offentlige og private være så godt som bortkastet veldig mange steder. Både i bygd og by.
For nå brenner det både på do, på stua og det ene soverommet på samme tid.
Det nytter ikke å slokke flammene med den lille hageslangen og eller et 10 kilos brannslokkingsapparat.
Nå må de største brannpumpene som Regjeringen disponerer settes i drift.
Det er ikke tid for å tro på mirakler fra oven.
Hjelpen må komme fra Næringsdepartementet i Kongens gate 8 i Oslo.
Staten kan redde seg selv for enorme arbeidsledighetskostnader i tiden fremover, og heller legge til rette for gode og viktige skatteinntekter for kommuner og stat. Vi snakker om utgifter til inntekts ervervelse.

Tøffe dager i vente

Dommen faller nå. Og for mange reiselivsbedrifter handler det rett og slett om en dødsdom - dersom ikke Næringsministeren sørger for en benådning i form av gode løsninger omgående.
Norske kommuner er flinke til å sette krisestab når det gjelder dramatiske hendelser som plutselig oppstår.
Nå må Reiselivsministeren sette sin reiselivskrisestab.
For det er ingen tid å miste!
I krisestaben må det ryddes plass til personer som vet hvor det brenner mest nå og hvor de trange skoene kommer til å trykker hardest fremover.
Men viktigst: Næringsministeren må vise én gang for alle at hun er en Reiselivsminister med nødvendig tyngde.
For det er mange arbeidsplasser å redde.
Og reiselivet har, sammen med andre, bidratt til at Norge har en imponerende sparekonto til bruk i krisetider. Det er en slik tid nå.

Dette må gjøres

Reiselivsaktørene trenger hevet kompensasjonsnivå, både når det gjelder maksimalbeløp og prosentvis andel av faste utgifter.
Staten må inn med garantiordringer for å redde både Reisegarantifondet og medlemmene.
Beløpene må utbetales raskt, ikke på nyåret.
Lavmomsen må gjelde minst til 1. juli 2021
Reiseaktører som jobber med såvel innkommende som utgående turisme må få raske og effektive kompensasjonsordninger. Foreløpig har mange av dem falt utenfor alle kompensasjonsordinger, samtidig som de har måtte betale tilbake store beløp til sine kunder.
Kompensasjonsordninger må ikke holdes eller trekkes tilbake og dyttes inn i nye, under dekke av å være friske penger.
Reiselivsministeren må vise tydelig vilje og evne til løsninger og til fleksibilitet. For reiselivsaktørene må få tilbake tryggheten for å kunne skape gode produkter som er klare når vi igjen kan låse opp dørene, skru på lysene, fyre i peisen og å ønske gjestene velkommen tilbake.

Vi er mange som gleder oss til dét!

Når reiselivet trenger mye mer enn bare et håp