- Norsk reiseliv er ikke på randen av sammenbrudd

Men dette kan skremme bort norske sommergjester

Norske campingplasser melder om «fulle hus». Det gjør også restauranter og hotell. Foto: Odd Roar Lange

(ODD ROAR LANGE): Reiselivsaktører som Virke Reiseliv og NHO Reiseliv har den siste tiden nærmest konkurrert om å få flest mulige medieoppslag om de dystre tidene i reiselivet.
Har de glemt alt som går bra? Det kan se sånn ut. Og det er veldig uheldig. Fordi det dystre bildet som tegnes skremmer nordmenn fra å reise i eget land. Mange er redde for å bestille og betale for opphold hos aktører i en næring som fremstilles som «snart konkurs».
Profilerte reiselivsaktør har med dystre bilder, både i overført og bokstavelig forstand, formidlet inntrykket av at et samlet norsk reiseliv står på kanten av stupet og randen av ruin.
Det er riktig at det er mange som har store problemer. Men det er også mange historier om suksesser. Om dem som har tilpasset produktet på kort tid og skaffet nye gjester og kunder.
Og dem som med god grunn går inn i 2020-sesongen med stor optimisme.
Det er ikke et samlet norsk reiseliv som er på randen av sammenbrudd - selv om noen fremstiller det slik.

Beklager - utsolgt

Etter å ha reist rundt i Norge de siste ukene kan jeg slå fast at bildet er langt lysere for veldig mange. Det er mange gladhistorier som skal formidlers.
Det er ikke full krise at vi ikke har åpnet grensen til Tyskland og Sverige. Og det er ikke tomme hotellrom, konferansesaler og campingplasser overalt.
Det er ikke et samlet reiseliv som ønsker en strøm av tyske gjester til Norge slik situasjonen er akkurat nå.
Stemningen i norsk reiseliv er, slik jeg observerer den, ikke på kokepunktet, slik NHO-reiseliv hevder.
De ønsker dem velkommen etterhvert, men på en klok måte.

Full fart på hotellene

De siste dagene har jeg besøkt hoteller som forteller om stort besøk av små og mellomstore møter. Samtlige hotellrom var solgt også i dagene før den norske sommerferien hadde startet. Det startet med næringslivet. Nå kommer fritidskundene etter - akkurat som forventet. Et annet hotell kunne ikke ta i mot besøk fra meg i helgen fordi de hadde bryllupsarrangement med mange gjester.
Jeg har kjørt innom en rekke campingplasser som er bekymret over én eneste ting: at de er smekkfulle og ikke har plass til alle som vil leie plass i hytter, til bobiler, til campingplasser og bobiler.
Luksusproblem, med andre ord.

«Kondolanseprotokollene»

Kommentarfeltet i reiselivets egne debattforum på Facebook likner en endeløs kondolanseprotoll. Ikke fordi det er fravær av lyspunkt i det virkelige reiselivet, men fordi dem som opplever gode dager ikke føler seg hjemme i de dystre debattforumene.
Tidligere ble det delt nyheter, gode tips og ideer innen reiselivet. I dag er det blitt en klagemur. Der både politikere og andre reiselivsaktører gis det glatte lag i blant annet nettforums som Facebookgruppa «Støttegruppe for norske turoperatører» Som om det ikke er nok ytre fiender å håndtere i disse dager?
Utmerket for journalister på jakt etter en god sak. Ingenting er bedre for redaksjonene enn næringsaktører som klorer ut øynene på andre eller hverandre.
Men det er uheldig for næringen. Og det er et lederansvar å få ro i salen.
Skal NHO Reiseliv og Virke Reiseliv styrke troverdigheten i reiselivsdebatten så bør de også fortelle om de gode historiene, om suksessene og at bildet er nyansert, ikke svart/hvitt.
For det er mange medlemsbedrifter som har vært flinke til å tilpasse deg den nye situasjonen etter koronamånedene. Nå tjener de penger.

Det nye reiselivet er her nå

Jeg har fulgt norsk reiseliv tett i over 30 år. De siste årene har det, med noen få unntak, vært enighet om at reiselivet har utviklet seg i feil retning. For mange gjester med for lite forbruk. Dette måtte snus til jakten på gjester med de riktige ønskene og det gode forbruket. Koronamånedene har gitt rikelig anledning til det høyst nødvendige taktskiftet.
Men bare noen få har gjort alvor av det.
Alt for mange aktører i reiselivet kjører full markedsføringsbonanza etter gammel modell. Den eneste forskjellen er at denne gangen er den betalt av offentlige penger som nærmest har drysset over reiselivet, dessverre uten krav til bærekraftig bruk og fokus.
Reiselivet har brukt minimale ressurser (om noe i det hele tatt?) til å lage en tydelig strategi på hvordan man skal ha reiselivsproduktet når den nye reiselivstiden nå overtar.
«Koronakrisen kan sees på som en analog til hva klimaendringene vil medføre, som vil komme i mye større og irreversibel skala om vi ikke omstiller samfunnet raskt», kan vi lese mer om i denne godt dokumenterte rapporten.

Alle velger vinnere - ingen velger tapere

Man skal naturligvis ikke gjemme reiselivets utfordringer under et teppe av glade nyheter. Men nå har det tippet over på motsatt side. Det ser helsvart ut. Og dét er ikke korrekt. Og det er en farlig vei å gå.
Bransjeorganisasjonene Virke og NHO reiseliv har gjort en god jobb med å få regjeringen til å bevilge penger tilbake til pakkereisekunder som hadde fått sine penger beslaglagt i et finurlig betalingssystem.
I flere artikler har Thetravelinspector.no etterlyst løsningen som nå er kommet på bordet: Staten dekker nå inntil 500 millioner kroner som skal tilbake til pakkereisekunder. Bra.
Dette må skje snarest mulig - og før sommerferien starter for fullt - slik at pengene kan komme norsk reiseliv til gode.

Reiselivet må aldri glemme det aller viktigste:
Det er ingen som kommer på besøk i sommer fordi de synes synd på dem. De kommer fordi de har lyst til å ha gode opplevelser. Og de velger å besøke de som ønsker å fremstå som vinnerne, ikke som tapere.