Reiselivet har hatt godt av 2020
Det er aldri så vondt at de ikke er godt for noe - for reiselivet
Mange har brukt 2020 til å legge en ny strategi for reiselivsbedriften sin. Andre håper at alt skal gå over av seg selv.
(ODD ROAR LANGE): Når året 2020 skal oppsummeres så er det mange som peker på reiselivet når det gjelder den store taperen. Det kan det være flere grunner til. Samtidig så er det andre som peker i andre retninger. Som i så mange andre sammenhenger er det vanskelig å kåre vinnere og tapere. Men når det gjelder reiseliv så er det mange ting som tyder på at mange av aktørene kan ha hatt godt av 2020.
I alt for mange år har reiselivet vært nærmest ensidig vært opptatt av reiselivsmarkedsføring, mens destinasjonsutvikling har vært fraværende. Dette til tross for at markedsføring burde vært under paraplyen til nettopp utvikling - ikke motsatt.
“Vi kan ikke fortsette å reise opp jordkloden vår”
2020 ble en øyeåpner også for alle dem som ikke har ønsket å åpne øynene. For alle dem som har snakket varmt om samarbeid og bærekraft, men som i praksis har gitt blaffen i begge deler. Fordi de ensidig har trodd at vekst i antall turister har vært vegen til suksess.
Selv om de med en tilgjort glød og entusiasme har hatt fokus på jakten på «den rette turisten» - i foredrag og festtaler. Men tilbake på kontoret har de gode ord vært glemt, og jakten på flere, mere og større har vært husguden.
Den rette gjesten identifiseres gjerne som gjesten med store lommebøker som vil være flere dager, gjerne hele ferien, på samme sted.
I virkeligheten la de med viten og vilje til rette for tusenvis at turister med små lommebøker og liten tid.
2020 ble året der reiselivet igjen forstod å sette pris på norske gjester. Det er nemlig nordmenn som er «den rette gjesten», til tross for at mange i reiselivet synes å ha glemt eller fortrengt det. Det har vært mer stas i skryte av vekst i antall gjester fra Asia og USA enn fra Arendal og Uvdal.
Glem utlandet
Reiseåret 2021 kommer trolig til å bli mer lik 2020 enn 2018 og 2019. Det er få, om noen, land som har like god kontroll over covid-19-pandemien som Norge. Norske myndigheter kommer derfor, med god grunn, til å være meget forsiktig med å åpne for utenlandske turister i Norge i 2021.
Dermed er det nordmenn som igjen skal redde reiselivet i 2021. Og derfor er det mer enn uforståelig at flere destinasjoner i høst har vært opptatt av å arrangere digitale presseturer for utenlandske journalister, mens de glemte å kontakte mine norske reisejournalister-kolleger.
Det er de sistnevnte som når frem til de gjestene norske hotell, aktivitetsbedrifter og restauranter skal få besøk av de neste månedene. Men dét ser kanskje ikke eksotisk og spennende ut på årsmeldingen til destinasjonsselskapene?
Ignorerte advarsler
Reiselivet har i flere år vært advart mot hemningsløs og uregulert vekst. Men advarslene har i liten grad nådd helt frem dit hvor beslutningene tas. Det er et håp om 2020 har gitt tid til tanker og omtanke for naturen og lokalbefolkning. Det er helt nødvendig at disse får være med på å forme reiselivsutviklingen. Ellers vil det gå helt galt, og Norge vil miste det som er det som er vår viktigste kapital: God plass, «uberørt natur» og hyggelig vertskap.
“Vi må stille større krav til oss selv, til reiselivslederne og til utenlandske turister”
2020 ble en gave for reiselivet da de fikk vise hundretusener av nordmenn hvor fabelaktig det er å reise i eget land. Slik vi gjorde tidligere, før «Syden ble oppfunnet» for 50 år siden.
Nå gjelder det å fortsette dette arbeidet, utvide sesonger og utvikler produkter. Mange destinasjoner og bedrifter blir mer lønnsomme dersom de satser på travle høysesonger og stengte lavsesonger. Og det gir naturen et nødvendig pusterom.
For «Hele Norge - hele året» er en dårlig og ugjennomførbar idé.
Politisk vilje
Politikerne har i 2020 fått anledning til å oppdage hvor viktig reiselivet er. Enten det er selve livsgrunnlaget eller en del av næringskjeden.
Det var på høy tid, i et land som ikke har et eget reiselivsdepartement, og hvor regional- og lokalpolitikere flest ikke har selv de mest grunnleggende kunnskaper om reiseliv og reiselivsutvikling.
Men de er ikke fraværende av den grunn.
Politikerne har bevilget et foreløpig ukjent gigantbeløp for å dekke opp for bortfall av omsetning. Og de har gjort det mulig for permitterte og oppsagte ansatte i reiselivet å ta kurs og videreutdanning helt gratis. Reiselivet trenger flere utdannede medarbeidere. Nå kan de få det.
Flere reiselivsfagskoler har gjennomført bransjeprogram og kurs for å gi reiselivsansatte over hele landet økt kompetanse. Reiseslivsmedarbeidere som ikke har benyttet muligheten i 2020 får nye sjanser i 2021.
Fly, buss og cruise
Det har liten hensikt å gjennomføre noen peke-lek for å plukke ut klimaverstinger blant flyselskap, cruiserederi og busselskap. Det er næringene samlet som utgjør problemene, og som sitter på løsningene.
De er alle ansvarlige for betydelige klimautfordringer både lokalt, nasjonalt og globalt.
De er alle også medansvarlige når det gjelder nasjonal, regional og lokal covid-19-smitte.
Og de må vise større ansvarlighet når fremtidens reiseliv skal skapes. Både når det gjelder internasjonal turisme, bærekraftutvikling og samarbeid.
Og ansvarlighet for å minimere risikoen for nye pandemier.
Det politiske miljøet må skaffe seg kunnskap om bærekraftig destinasjonsutvikling og lokal verdiskaping, og ikke la seg lure eller true av internasjonale giganter og deres agenter.
Reiselivet må ta med seg det beste fra 2020 når ny reiselivspolitikk skal formes. Planene som førte oss frem til 2019 er i mange tilfeller gode til en én ting: å vise hvordan reiselivsfremtiden ikke skal skapes.
Lokalmiljøet må stille større krav til destinasjonsselskap og reiselivsbedrifter. Det er din natur, ditt lokalmiljø, din hverdag og dine barns fremtid som skades dersom reiselivet får ture frem uten klokskap og kunnskap. Det er på tid for et stort skifte i norsk reiseliv.
Dersom erfaringene fra dette året blir brukt på en klok måte kan vi slå fast at reiselivet hadde godt av 2020.