Nå kan reiselivet kurere gruff
En underlig og skammelig debatt er i gang: Syriske flyktninger skal ikke få bo på norske høyfjellshotell. Fordi det er for høy standard. Men: Flyktningene kan redde reiselivet. Og reiselivet kan redde flyktninger.
Teltleire og idrettshaller får være bra nok, mener Helge Andreas Njåstad, Frps mann i Kommunal- og forvaltningskomiteen i Stortinget.
Han - og noen likesinnede - har fått det for seg at det vil komme en strøm av flyktninger til Norge fordi vi behandler dem med respekt, verdighet og medmenneskelighet.
Hvert år bruker Innovasjon Norge millioner av kroner i utlandet for å få utenlandske gjester til å besøke høyfjellshotellene. Med begrenset hell. Det er ikke så enkelt å få folk til å fylle disse gamle hotellene. Noen av dem er både slitte og uhensktsmessig, fordi mange turister helelr vil ha leilgheter enn hotell. Njåstads bekymring er verken forståelig eller velbegrunnet. Det er en skammelig spekulasjon.
Tidligere i høst var inkluderingsminister (?!) Solveig Horne på besøk i Molde. Her ga lederen for det kommunale boligselskapet klar beskjed: Det er ikke aktuelt å gi flyktninger dårligere boliger enn vi ville gitt våre egne familiemedlemmer.
Det er en meget god linje å legge seg på. Og verken Horne, Njåstad eller andre FrP-ere vil synes at telt eller idrettshall er tilfredsstillende for egne familiemedlemmer.
Løsningen
For deler av norsk reiseliv kan flyktingestrømmen, og de store ekstrabevilgningene som kommer, være en kjærkommen løsning. Rundt om i landet står en rekke fjordhotell og høyfjellshotell med tomme rom. Flyktningene trenger disse rommene og sengene, Norge har pengene som skal til for å gjøre sengene varme, og reiselivet får både økt aktivitet, økte inntekter og en super arena hvor unge ansatte får øve på hvordan man øker nivået på service. For flyktningene som kommer til Norge skal oppleve samme graden av verdighet og service som en hver annen gjest.
Det vil bli en fantastisk arena for å skape erfaring, arbeidsplasser, dialog og kunnskap.
Du kan tjene pengene
Det er ikke slik at pengene som bevilges skal bære til et torg og tennes på i et stort bål. De skal heller ikke stikkes ned i baklommen på flyktningene som kommer til Norge. Pengene skal brukes til å kjøpe overnattingsplasser, transport til lands og vanns, til mat og drikke, helsetjenester ogopplevelser. Pengene skal brukes til å skape arbeidsplasser og næringer. De skal tjenes. Også av dem som frykter flyktningene mest.
Pengene skal skape et godt liv for våre gjester. For flyktninger er også gjester - på samme måte som turister.
For hotellet er det knekkende likegyldig om pengene kommer fra en amerikansk turist eller statens bevilgninger. Dette kan være de pengene som skal til for å vedlikeholde og utvikle reiselivsdestinasjonen. Og det skulle ikke forundre meg om mange av flyktningene har den kompetansen som norsk reiseliv mangler - for eksempel på kjøkkenet.
Til turistene
Regjeringen har de to siste åra redusert den offentlige støtten til reiselivet. Nå er det en gylden anledning til å øke den. På en litt annerledes måte. Ved å kjøpe senger og mat til flyktninegr som trenger det. Det vil skape liv og aktivitet for mange små samfunn rundt om i landet. Det vil skape liv i en reiselivsnæring som gjør at alle andre gjester og turister kan oppleve disse destinasjonene senere.
FrPs forsøk på å skape et stygt bilde av griske flyktninger er smakløst. Og det gripes begjærlig av en liten, men synlig del av befolkningen. Jeg har en stadig voksende følelse av at de som er sterkest i mot å hjelpe flyktningene også tilhører den delen av nordmenn som er aller dårligst til å uttrykke seg korrekt skriftlig.
Jeg bryr meg vanligvis ikke om andres skrivefeil i debattene på Facebook og kommentarfeiltet, men kan det dystre innholdet de utrrykker også ha en sammenheng med at de også er dårlig til å lese? Og derfor ikke har ønsket eller vært i stand til å lese seg opp på fakta. Derfor tror de på de enkle og ekle løsningene som handler om å sende dem hjem, evt stue dem sammen i teltleire og interneringshaller.
Tidligere direktør i for reiseliv og kultur i hovedorganisasjonen Virke, Hilde Charlotte Solheim, tok et oppgjør med et slikt innlegg. Det er kjempebra.
Jeg håper reiselivsnæringen sammen kan synliggjøre hva de kan tilby. Og at de sammen med norske myndigheter kan gi flyktningene som komemr til Norge en god opplevelse. Norge trenger ambassadører over hele verden.
Og at dette kan gi norsk reiseliv et skikkelig løft i mangemillioners klassen. Det kan gi lyse utsikter for en næring som mange steder sliter i motbakke.
Nå kan norsk reiseliv kurere gruff.