Derfor blir Norge aldri noe sykkelturistland
Norge blir neppe noe sykkelturistland - fordi vi klager for mye på de vegen vi prøver å selge.
Petter Stordalen fikk kjeft fra faren sin da han klaget på at jordbæra han måtte selge på Porsgrunn torg var for dårlig. Petter lærte ei lekse.
"Du får selge de bæra du har."
De som jobber for at Norge skal bli at land for sykkelturisme burde gjøre det samme: Selge de vegene de har!
For det er her nøkkelen til suksess og inntekt ligger. Turistene jakter ikke på nye veger og "firefelts sykkelstier". De vil sykle på de vegene vi har. Men det tror ikke byråkratene, som heller bruker excel-ark og krevende tabeller for å finne ut om en veg er trygg eller ikke.
Slutt med klagingen
I dag er norsk sykkelturisme et marginalt kommersielt turistprodukt i Norge. Og det kommer det til å bli også i fremtiden heller - dersom ikke reiselivsnæringen og sykkelentusiaster slutter å klage. For vi har de vegene vi har, og det kommer garantert ikke noen ny stor pott penger til å utvikle sykkelveger for sykkelturister de neste 20 åra heller.
Denne måneden ble det arrangert sykkelturismeseminar i Molde. Med stort oppmøte fra Statens vegvesen, samferdselsledelse og litt mindre fra sykkelorganisasjoner. I tillegg en håndfull deltagere fra reiselivsnæringen. Det ble snakket mye av dårlige veger, mangelfull skilting, manglende bevilgninger og mangel på visjoner. Men lite om det det egentlig handler om: hvordan kan vi selge det vi har i dag?
Det blir ikke laget nye spektakulære sykkelveger, det blir ikke laget turistsykkelstier og det blir ikke fart på sykkelturismen i Norge de neste åra. Fordi de som snakker syklistenes sak (blant annet Syklistenes Landsforening) er opptatt av at syklistene skal betale minst mulig. At sykler må bli gratis å ta med på bussen og at det ikke skal koste noe å ta dem med på ferge og hurtigbåt.
Pengene på bordet
Hvorfor skal ikke syklistene betale for å ta med seg sykkelen?
Klart de skal betale for seg! Det er jo slik vi kan tjene penger på sykkelturisme. Vi trenger ikke flere gratispassasjerene.
Det må bli lønnsomt å ta i mot sykkelturisten. De skal kjøpe mat og overnatting, service og transport. De skal betale for hele reisen - og for fantastiske opplevelser.
Og skal det bli fart på sykkelhjulene så må vi starte nå. Og ikke vente på at alle veger skal bli så sikre og trygge at turoperatører tør å garantere for syklistenes sikkerhet. Sykkelturisme er, som toppturer på ski, aldri helt trygt. Dèt er en av grunnene til at vi liker sykkellivet. Det handler om også spenning og mestring.
Start på hjemmebane
Vi skal starte med de norske sykkelturistene, som kan oppleve sitt nærmeste ferieland fra sykkelsetet, og som deler de gode opplevelsene med naboen, kolleger, venner - og på sosiale medier. Gjør som danskene: start med hjemmefolket, så kommer turistene etterhvert. Det er bedre å få 100 norske turister, enn fem fra Tyskland. I alle fall for dem som driver med turisme.
Og de sykkelturistene som kommer fra Europa reiser ikke til fjellandet Norge for å sykle på nye, flott utbygde og asfalterte sykkelveger. Men de vil oppleve det autentiske, som gamleveger gjennom bygder der nye hovedveger har ledet hovedtrafikken utenom selve sentrum. Og vi får bruke de skiltene som finens. Norske veger er mer enn godt nok skiltet.
Hva skal vi selge?
Og vi har nok av gode sykkelveger som kan markedsføres. Rallarvegen Sør fra Hallingskeid til Flåm er en selvfølge, Rallarvegen Nord fra Abisko til Narvik er et annet alternativ, Nordsjøvegen ved Jæren, Eventyrvegen/Hallingdalvegen er andre gode turforslag. Det samme med øyhopping på Romsdalskysten eller Helgelandskysten. Jeg kan sikkert ramse opp ytterligere 20 forslag.
Så var det den jordbæra, da
Vi får selge de vegene vi har. Ikke drømme om at sykkelvariant av Nasjonale Turistveger. Selv om vi skal selvsagt utvikle nye ideer og traseer, som sykkelturen på gaamle veger gjennom Romsdalen.
Men, det er slett ikke alle veger som egner seg til familiesykling. Selv om det er nok av dem som gjør det.
I beste hensikt har både Den Norske Turistforening og Stiftelsen Sykkelturisme har begge anbefalt Atlanterhavsvegen som sykkeltur for familier. Det er en dårlig løsning. Vegen er en av de mest biltrafikkerte nasjonale turistvegene i norge. Og egner seg dårlig for familier på sykkeltur. Dersom en veg markedsføres som turistbilveg kan man stort sett anta at den samme vegen ikke egner seg til sykling, selv om tallknusere i fylkeskommunen og vegvesen har regnet seg ut til at vegen er trygg. Bare prøv sykkelturen selv.
Det enkle er det beste
Sykkelturistene må få gode og edruelige tips om hvor de bør legge sykkelturen. Vi får selge de opplevelsene vi har - og så kan vi rulle i gang norsk sykkelturisme allerede fra sommeren 2016.