THE TRAVEL INSPECTOR

View Original

«Det er bare småbarnsforeldre som drar på hotell kun for å sove»

De andre vil gjerne kjøpe disse pakkene - som nesten ingen har

Hotellrommet er viktig - men dét er også mye annet under hotelloppholdet. Foto: Odd Roar Lange

See this content in the original post

(ODD ROAR LANGE): Norsk hotellnæring sliter. Flere av dem vet ikke om de kommer gjennom den forestående vintersesongen med selskapet sitt i behold, eller i hvilket format de går inn i neste sommer. Men det er slett ikke like mørkt over alt.
En rekke norske hotell har taklet en ny tilværelse godt, og har lagt bak seg en eventyrlig sommer. Mange går inn i høst- og vintersesong med god styringsfart.
Mens andre igjen har mørke vinduer, kalde senger og alt for god plass i resepsjonen. De mangler det vesentlige for å ha en sunn drift: gjester.

Den store lille forskjellen

Folk er forskjellige. Det samme er kundene. Men de har noe til felles: De setter pris på det lille ekstra.
Derfor undrer det meg at så norske få hotell, som lever av vertskap, service, opplevelser og gode øyeblikk, er i stand til å levere mer enn bare det aller mest nødvendige: Et rom og en seng.
Hvorfor har de ikke lett frem det lille ekstra? Hvorfor har de ikke nådd fasen for nyorientering? Dersom de venter på et mirakel eller på julenissen, så er jeg redd de venter forgjeves.
Det er også de små detaljene som kan redde årets julebordsesong.

Hva skjedde med endringsviljen

Norge har - som resten av verden - blitt hardt rammet av covid-19-pandemien. Den har, kanskje med små lokale unntak, ikke truffet Norge hardere enn de fleste andre land. Allikevel er det påfallende mange hotelleiere og -drivere som har gjort svært lite for å endre hotellproduktet sitt, samtidig som de ser at «fjorårsmodellen» ikke virker i år (og kommer heller ikke til å virke i 2021). Det er ingenting som kommer av seg selv. Og det gjelder i aller høyeste grad for reiselivet og hotellnæringen.
Derfor er det på tide å ta frem den endringsviljen som næringen selv har ment at den besitter.
Ellers kan det bli meget, meget tøffe tider for dem fremover.

Hvor gode er hotellene egentlig til å lage gode pakker, der gjestene får en meropplevelse ut over det vanlige?
Svært lite gode, er min erfaring. Foto: Odd Roar Lange

Progresjon eller regresjon

Men det er ikke alle grep som er like vellykket. Når toppledelsen i Scandic Hotels-kjeden i sommer bestemte at de 90 hotellene i Norge skulle gå fra hotelldrift til bed & breakfast viser det at ledelsen er gått innovativt falitt. De kan ikke skylde på noen andre, eller på noe annet.
Slagordet «Everyone is welcome at Scandic» begynner å lyde veldig hult.
Det handler om at de ikke tar verken gjester eller ansatte riktig på alvor.
Nå ber gjestene å ta med seg take-awaymat fra omkringliggende pizzakjøkken, bensinstasjoner og hamburgerbarer til rommet! For i restauranten er det ikke noe å hente.
Dermed ender de få gjenværende ansatte på «hotellet» med å måtte rydde opp takeaway-papirsøpla etter at nabokjøkkenet har tjent gode penger som hotellet selv kunne ha beholdt.
Stengte kjøkken gjør også sitt til at de som vurderer å legge sine arrangement til hotell med godt smittevern nå velger å droppe det. Sove kan man jo gjøre hjemme.
Jeg kjenner til at det flere steder i Norge i disse dager er hotelldirektører som gråtende må si opp gode og trofaste ansatte. De forteller meg at de ikke bare gråter over det tunge øyeblikket, men fordi de fortviler over det de mener er den sentrale ledelsens dårlige valg.
De ønsker seg ledere som tør utvikle Scandic Hotels i en vanskelig periode, ikke spare seg ihjel.

Pakkene som uteblir

Småbarnsforeldre på hotellweekend har som regel tre ønsker med hotelloppholdet sitt: Sove, sove og sove.
Etter uker og måneder med søvnunderskudd er en god seng og mye søvn det eneste de ser frem til. Dessverre for hotellene er ikke disse småbarnsforeldrene mange og reiseklare nok til at det blir god butikk ut av dette alene.
Derimot finnes det en rekke andre attraktive og glemte målgrupper som kan gi god og inntektsbringende trafikk.
De leter etter ferdige hotellpakker som inneholder mer enn overnatting og frokost. De vil ha opplevelser, lære noe, spise god lokalmat med unik historie, ha aktiviteter på ulike nivå, oppleve lokal kultur - og mye, mye annet. Hvis de får sjansen.
De ønsker også en såkalt «staycation» - å være flere døgn på samme sted.
De leter etter høstens og vinterens hotellpakker - men finner dem ikke.
Hvorfor er det slik?
Gjennom mer enn tre tiår som reiselivsjournalist har jeg opplevd hotelleiere og gode ansatte lage de mest vidunderlige hotellpakker - uten at de hadde store økonomiske ressurser i bakhånd.
Fordi de vet at det beste av alt er: Kundene er mange og de er villige til å betale godt for dette.

Hvorfor satser de feil?

Derfor overrasker det meg veldig når mange norske hotell i dag er så dårlige på å lage de lokalt tilpassede og gode hotellpakker som passer for den tiden vi er inne i.
Hvorfor benytter de ikke sjansen?
Og hvorfor ber de ikke om hjelp, dersom de trenger det?
Nordmenn reiser ikke utenlands i år - og kanskje ikke neste år, men de vil gjerne har reiseopplevelser som nås med enkelt tilgjengelige transportmidler: Bil, tog eller buss.
Nordmenn har bedre råd enn mange andre. Og de vil gjerne bruke penger på gode hotellopplevelser - der de finnes.
Men det handler om å lage dem - de gode pakkene, og deretter å vise frem at de finnes. Gjøre dem tilgjengelig for kjøperne - og å tilrettelegge for at de kan bestilles og betales i samme operasjon - ikke via mange ulike nettsider.
Samtidig må hotellene gjøre mer enn å tilby en rask og effektiv inn- og utsjekk.
Når hotellet bruker mer ressurser på automatisk utsjekk enn på enkel bestilling av ekstra opplevelser når man fortsatt er innsjekket så er det kanskje ikke til å undres over at mange hotell har rød bunnlinje.

Den unike muligheten

Mange hotelleiere/-drivere bruker covid-19-situasjonen som unnskylding for alt de ikke får til, alt de ikke ønsker å prøve, for pakkene de ikke har, for og at gjestene deretter uteblir.
Andre bruker covid-19-situasjonen som en anledning til å skape noe nytt, omstrukturere driften sammen med medarbeidere de er stolte av, lar flinke medarbeidere få prøve noe nytt - og få ta aktiv del i omstillingen. Hotellet etablerer nye kontakter og samarbeidspartnere.
De sørger for å utnytte de mulighetene som Covid-19-krisen byr på.

Traumatiske kriser kan deles inn i fire faser:

  • Sjokkfasen. Kan vare fra noen sekunder til et par dager.

  • Reaksjonsfasen. Kan vare fra en til åtte uker.

  • Bearbeidingsfasen. Kan vare opptil et halvt år.

  • Nyorienteringsfasen. Varer livet ut.
    (Kilde: Norsk Helseinformatikk)

Kan få nyttig drahjelp

Hotellene som er flinke til å lage gode pakker, og gjør dem tilgjengelige, kan få god drahjelp i arbeidet med å fortelle at disse finnes. Både redigerte og sosiale medier er takknemlige fortellere og formidlere av slike historier.
Og med tanke på at de fleste av oss velger reiser etter tips fra venner og familie så er også dette en fantastisk mulighet til å spre det gode budskapet. Det er ikke tilfeldig hvilke hotell som blir vinnere og tapere i månedene som kommer.
For de fleste som drar på hotell kommer ikke bare for å sove…

See this content in the original post