Det store postmarerittet - pakken havner «alltid» i feil butikk

Når pakkene havner på ville veier – og hvorfor vi er grundig lei

NEI, NEI, NEI: Det var ikke hit den skulle. Men til et helt annet sted. Foto: Odd Roar Lange

(ODD ROAR LANGE): Det er julehandel, gaveinnkjøp og forventninger i lufta. Men så fort en norsk nettordre forlater lageret og overlates til Posten, Bring eller PostNord, er det som om kontrollen fordufter. Bestillingsrutinene hos nettbutikkene er strøkne: lett å finne fram, lett å betale, lett å bekrefte. Og så kommer det skjebnesvangre punktet: leveringsmetoden. Det er da marerittet starter.

Det er ikke din feil

Du velger postkasse, butikk, pakkeboks eller dørlevering – og selvsagt velger du det som er nærmest, mest praktisk, mest logisk. Du betaler for det. Du får bekreftelsen. Og så begynner ventingen.
Dagene går. Så kommer meldingen: «Pakken er levert.» Det høres jo lovende ut, helt til du ser hvor den faktisk har havnet.

Tapte muligheter

IKKE HIT: Pakkene ender opp på helt andre steder enn dit de skulle leveres. Foto: Odd Roar Lange

For i år renner det inn historier fra folk som til tross for korrekt valg – og betalt pris – ender opp med pakker levert til steder de aldri har hørt om, aldri har vært på og slett ikke ba om.
Butikken du valgte var «full», får du høre. Uten dokumentasjon. Uten dialog. Og verst av alt: Uten mulighet til å velge på nytt.

Dette trenger vi ikke å godta

Det går til nød an å godta at en nærbutikk i en travel bydel der det er tett mellom alternativene ikke alltid har plass. Men det går ikke an å godta at en pakke til Grünerløkka havner på Røa. At en pakke til Vardø sendes til Vadsø. At vest i Bodø blir til øst i Bodø. Eller at en pakke til et bestemt postnummer havner på et helt fremmed sted fem nabolag unna.

Dette er ikke logistikk. Dette er bingo.

Og når du da – i ren frustrasjon – velger hjemlevering, blir det ikke stort bedre. Du får tidsvindu fra lunsj til ettermiddag. Du sitter hjemme, du venter, du passer på. Og så tikker den inn: «Ingen var hjemme. Pakken er levert til butikk.»
En butikk du aldri har valgt, i et område du ikke bor i.

Det er i slike øyeblikk man kjenner det rykke litt ekstra i irritasjonen.

De må lære - av reiselivet

For her kommer sammenligningen pakkeselskapene helst skulle slippe: Denne bransjen har virkelig noe å lære av reiselivet. Og reiselivet har absolutt ingenting å lære av dem.
Tenk deg følgende: Du bestiller et hotellrom på et bestemt hotell, la oss i sentrum av Bergen.
Det er dette hotellet du har valgt. Dette du har betalt for. Det er her du vil bo.
Men når du kommer dit, står resepsjonisten og sier: «Nei, det var fullt. Vi har plassert deg åtte kilometer unna.» Du ville jo snudd i døra. Det ville alle gjort. Det ville blitt et ramaskrik uten sidestykke.

Feil sted - feil by

Eller restauranten: Du bestiller bord på Egon ved Oslo S klokken 19.00 Du kommer dit, og beskjeden er: «Nei, det ble ikke plass. Du må til Egon i Sarpsborg.»
Det er komisk – hvis det ikke hadde vært så fullstendig absurd.

FEIL VEI: Den har pakken din om bord - og nå kjøres den til feil bydel. Foto: Odd Roar Lange

Uten respekt for kunden

Poenget er enkelt: I reiselivet finnes det en respekt for kundens valg. Du får det du bestiller. Det er selve grunnmuren. Hadde reiselivet operert som våre pakkeleverandører gjør, hadde hele bransjen kollapset. Hoteller, restauranter, opplevelsesbedrifter – alle hadde gått dukken.

Logistikk til stryk

At pakkeselskapene tilsynelatende synes det er greit å flytte varene rundt etter eget forgodtbefinnende, er ingenting annet enn et brudd med den mest elementære formen for kundebehandling. Det er ikke moderne logistikk. Det er ikke smarte systemer. Det er en snublende, haltende, dårlig tilpasset praksis som skyver hele ansvaret over på kundene – og som år etter år får lov til å fortsette uten konsekvenser.

Det er skakkjørt

Vi som kunder gjør alt riktig. Vi betaler, velger, bekrefter og planlegger. Men når pakkeleddet ikke gjør sin del, faller hele opplevelsen i fisk. Og nei, det hjelper ikke at noen postbud gjør en fantastisk jobb – mange gjør jo nettopp det – men helheten er så skakkjørt at selv de flinke blir dratt med i dragsuget.

VINNER ELLER TAPER: Det store pakkelotteriet. Hvor havner den denne gangen? Foto: Odd Roar Lange

Nå må de lære

Pakkeselskapene bør rett og slett studere reiselivet litt. Se hvordan bransjen håndterer forventninger, avtaler og kvalitet. Lære hva det betyr å levere det man lover. For reiselivet har ingenting å lære av Posten, Bring og PostNord akkurat nå. Ingenting.

Vi er lei - lut lei

Og derfor er folk lei. Skikkelig lei. For dette som skulle være enkelt og smidig, har blitt en kamp med tilfeldigheter, omveier og meningsløse leveringsvalg som ikke blir respektert.
Det er på tide at pakkebransjen begynner å ta kundens valg på alvor. Akkurat slik reiselivet har gjort i alle år.

Om The Travel Inspector:

Thetravelinspector.no har ingen betalte artikler eller lenker. Opplever du uønskede eller falske annonser på thetravelinspector.no? Send meg gjerne en beskjed og legg ved lenken til annonsen, slik at den kan fjernes fra nettsiden.
Om Odd Roar Lange:

Odd Roar Lange er norsk reiselivsekspert og kjent som The Travel Inspector og en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.
Odd Roar Lange er også fast bidragsyter med reisereportasjer, kommentarer og reisetips i Dagbladet og på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet og Aller Media.
Du kan følge reisene mine på instagram her.
Har du en kommentar eller et tips, så kan du sende det her.