Slik vil de ha den nye turistskatten i Norge
Ny overnattingsavgift: Turistene skal betale – kommunene tar styringen
Turistskatt i Norge er ikke aktuelt før tidligst i 2027. Foto: Odd Roar Lange
(ODD ROAR LANGE): Regjeringen går nå videre med planene om en ny kommunal overnattingsavgift. Bedre kjent som turistskatt.
I et omfattende høringsnotat fra Nærings- og fiskeridepartementet foreslås det detaljerte regler for hvordan kommunene kan kreve inn en avgift på overnattinger. Avgiften kan innføres allerede fra 2027 og vil merkes av hoteller, hytteutleiere, Airbnb-verter, formidlingsplattformer og ikke minst de reisende selv.
Dette skal pengene gå til
Forslaget er hjemlet i besøksbidragsloven, som Stortinget vedtok i 2025. Loven gir kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet adgang til å innføre en overnattingsavgift for å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder. Det kan være alt fra toaletter og stier til avfallshåndtering, naturtiltak og infrastruktur. Tanken er enkel og politisk velkjent: Når turistene sliter på lokalsamfunnene, skal de også bidra mer til regningen.
Turistene elsker Norge og det var en vekst på 13 prosent på innkommende turister til Norge i fjor. Foto: Odd Roar Lange
Så mye må du betale
Overnattingsavgiften foreslås satt til tre prosent av prisen for overnattingen, beregnet av vederlaget eksklusive merverdiavgift. Avgiften gjelder all korttidsutleie der gjesten disponerer overnattingsstedet mellom klokken 24.00 og 06.00, og for opphold på under 30 sammenhengende dager. Den omfatter hoteller, hotellskip, vandrerhjem, hytter, leiligheter, hus og privat utleie utenom næring. Kommunene kan velge å innføre avgiften for hele året eller bare for deler av året, for eksempel i høysesong.
Frivillig ordning
Ordningen er frivillig for kommunene, men når den først innføres, skal inntektene gå uavkortet til kommunen som har vedtatt avgiften. Kommunen må i forkant utarbeide en plan for bruken av inntektene, der utfordringer knyttet til reiselivet beskrives og hvor det begrunnes hvordan avgiften bidrar til lovens formål. Berørt næringsliv skal få mulighet til å komme med innspill, og planen må godkjennes av departementet før avgiften kan tre i kraft.
Distriktene har stor glede av turismen. Nå må de forberede nye ordninger. Foto: Odd Roar Lange
Nesten ingen fritak
Departementet legger stor vekt på at regelverket skal være enkelt og forutsigbart. Derfor foreslås det få fritak fra avgiftsplikten, og alle fritak fastsettes i en sentral forskrift. Kommunene får ikke anledning til å lage egne lokale unntak.
Men disse slipper
Likevel foreslås det flere konkrete fritak. Innkvartering av arbeidere i brakkehotell foreslås unntatt, blant annet fordi denne typen overnatting ikke tilbys i det åpne markedet og ofte er nødvendig av hensyn til kapasitet og kostnader. Overnatting på skoletur i grunnskolen, i tråd med opplæringslova § 4-6, foreslås også fritatt. Det samme gjelder midlertidige botilbud etter sosialtjenesteloven § 27, der bostedsløse får akutt innkvartering.
firmahytta slipper
Videre foreslås fritak for overnatting på skoler, idrettshaller og lignende i forbindelse med idretts- og kulturarrangementer, samt for gjestehybler i borettslag og sameier som kun brukes av beboere og deres gjester.
Medlemsbaserte overnattingstilbud i fagforeninger og ideelle organisasjoner på ikke-kommersielle vilkår foreslås også fritatt, i tillegg til bedriftshytter som brukes som velferdstilbud for ansatte. Frivillige organisasjoners dugnadsbaserte, ubetjente overnattingstilbud, som DNTs selvbetjente hytter og overnatting på fyrstasjoner, omfattes også av fritaket.
Vårt nærmeste ferieland: Nordmenn står for den største delen av inntektene til reiselivet her hjemme. Foto: Odd Roar Lange
Jakt og fiske
Samtidig trekker departementet en tydelig grense: Betjente turisthytter og andre overnattingstilbud som drives kommersielt, også i regi av frivillige organisasjoner, skal betale avgift på linje med hoteller og andre aktører. Det samme gjelder utleie i vernede bygninger og kommersiell overnatting i forbindelse med jakt og fiske.
Får pengene tilbake
Pasienter og pårørende som må overnatte i forbindelse med behandling, får ikke et generelt fritak fra avgiften. Departementet mener et slikt fritak vil være vanskelig å avgrense og administrere. I stedet foreslås det en refusjonsordning: Pasienter som har rett til overnattingsgodtgjørelse etter pasientreiseforskriften, skal også få refundert overnattingsavgiften. Dette bygges inn i eksisterende systemer for pasientreiserefusjon og anslås å koste staten rundt to millioner kroner årlig.
slipper ansvaret
Et sentralt punkt i forslaget gjelder formidlingsselskapenes rolle. I Norge legges det opp til at plattformer som Airbnb, Booking.com og Finn.no får ansvar for å kreve inn og betale overnattingsavgiften når de formidler utleie for private som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Departementet foreslår samtidig at formidlerne ikke skal være ansvarlige dersom utleier har gitt feil opplysninger om mva-registrering. Plattformene kan heller ikke pålegges en generell plikt til å kontrollere slike opplysninger, i tråd med EUs regelverk for digitale tjenester.
Der flere formidlere er involvert i samme booking, foreslås det at ansvaret skal ligge hos den formidleren som legger til rette for at betalingen faktisk overføres til overnattingstilbyderen. Dette skal gi klarere ansvarslinjer og mindre rom for tvil og konflikt.
Ja takk. Det har vært en lang, lang prosess med å få på plass en turistskattordning. Men siste ord er ikke sagt. Foto: Odd Roar Lange
Når kan det starte
Når det gjelder tidspunkt for innføring, foreslår departementet en hovedregel om at kommunale forskrifter om overnattingsavgift må vedtas og kunngjøres senest 31. desember året før avgiften trer i kraft. Avgiften kan da tidligst gjelde fra 1. januar. For å gi kommunene handlingsrom i oppstartsfasen foreslås det imidlertid en overgangsregel for 2027. I dette året skal ikke fristen gjelde, og kommunene kan innføre avgiften når de finner det hensiktsmessig, så lenge lovens krav er oppfylt.
Dette skal gi kommunene fleksibilitet, men skaper samtidig usikkerhet for hoteller, utleiere og formidlingsselskaper. Bransjen har pekt på behov for god tid til å tilpasse systemer og rutiner, og advarer mot et kommunalt lappeteppe av ulike ikrafttredelsestidspunkter.
Det blir dyrere
Departementet erkjenner at innføringen vil kreve nye innkrevings- og rapporteringsløsninger i kommunene. Små kommuner kan få utfordringer med å etablere egne systemer, og departementet oppfordrer derfor til samarbeid og utvikling av felles digitale løsninger. Samtidig legges det til rette for informasjonsdeling mellom skattemyndighetene og kommunene for kontrollformål.
For de reisende betyr forslaget høyere priser der avgiften innføres, men også større forutsigbarhet over tid. For kommunene representerer avgiften et nytt økonomisk virkemiddel i møte med et stadig mer presset reiseliv. For næringen er dette et tydelig signal om at tiden med gratis belastning på lokalsamfunnene går mot slutten.
Høringsfristen er satt til 7. april 2026. Utfallet vil vise hvor bredt kommunene faktisk vil ta i bruk den nye overnattingsavgiften – og hvor hardt den vil merkes av dem som reiser i Norge.
Om The Travel Inspector:
Thetravelinspector.no har ingen betalte artikler eller lenker. Opplever du uønskede eller falske annonser på thetravelinspector.no? Send meg gjerne en beskjed og legg ved lenken til annonsen, slik at den kan fjernes fra nettsiden.
Om Odd Roar Lange:
Odd Roar Lange er norsk reiselivsekspert og kjent som The Travel Inspector og en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.
Odd Roar Lange er også fast bidragsyter med reisereportasjer, kommentarer og reisetips i Dagbladet og på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet og Aller Media.
Du kan følge reisene mine på instagram her.
Har du en kommentar eller et tips, så kan du sende det her