Hotellets største løgn: Du får ikke sove her

Når design vinner over dømmekraft – og gjesten betaler prisen med en dårlig natt

UBRUKELIG: Hva skal man med et fint hotellrom hvis vinduet ikke kan åpnes. Foto: Odd Roar Lange

(ODD ROAR LANGE): Hva er det beste med å reise? Fly-, tog-, eller bilturen? Gode måltider eller eksepsjonell utsikt?
Jeg har etter hvert blitt overbevist om at en god natts søvn er en av de mest undervurderte delene av reiseopplevelsen. Jeg tenker gjerne på utsikten, frokosten, beliggenheten, kanskje til og med baderommet, også. Men det er først når jeg skal legge meg for å sove at et hotell virkelig viser hvem og hva det er.

Det ubrukelige vinduet

Og mer enn én gang har jeg kjent på den samme velkjente irritasjonen: Jeg har endelig kommet frem, er trøtt etter en lang dag, vil bare legge meg i sengen og sovne, få så å oppdage at rommet er et tett, urolig rom der det nesten er umulig å få ordentlig hvile.
Hvorfor?
Fordi vinduet ikke lar seg åpne. Eller det bare lar seg åpne med en bitteliten ubrukelig glippe.
Hvem i all verden er det som har funnet på noe så fullstendig ubrukelig? En hotelldesigner som hater mennesker og som aldri har hørt ordet vertskapsrolle?

JA TAKK: Gi meg et hotellrom med veranda. Da er jeg sikret en god natts søvn. Foto: Odd Roar Lange

Feil blikk for gjestene

Hotellrom kan være merkelig sårbare steder. De ser ofte ut til å være designet for øyet, å i alle fall ikke for nattesøvnen. En pen lampe (som jeg ikke aner hvordan jeg skal skru av), en god seng (med en dårlig pute), noen fine materialer, kanskje et lekkert bilde på veggen — men alt dette hjelper lite hvis rommet føles innestengt.
Det er noe med luften, eller mangelen på den, som kan ødelegge en hel natt.
Jeg har flere ganger kommet inn på rom og kjent den samme umiddelbare skuffelsen: vinduene kan ikke åpnes, luften føles brukt opp, og temperaturen lar seg nesten ikke styre uten at man er utdannet ingeniør.
Da er det som om kroppen min protesterer før jeg i det hele tatt har pakket ut.

Den umulige oppgaven

Jeg hater når det skjer, og mer enn én gang har jeg seriøst vurdert å sjekke ut igjen bare for å finne et annet hotell. De kan si hva de vil, men når lufta i rommet er dårlig og temperaturen nærmest umulig å regulere, er det en sikker oppskrift på en ordentlig dårlig natts søvn.
Jeg legger deg trøtt, men våkner likevel urolig, klam eller tung i hodet, og det føles som om rommet aldri får helt puste. For meg handler det ikke om småting eller luksuskrav, men om noe så grunnleggende som frisk luft og muligheten til å sove skikkelig.
Jeg prøver å lure kroppen til å sove, og dét går ofte greit i innsovningsøyeblikket. Men når jeg våkner, enten midt på natten eller neste morgen, gir kroppen svar på det hele. Jeg må opp og ut så fort som mulig. Jeg må gi kroppen luft.

Irritasjonsfremmende

Noen vil sikkert mene at dette er en bagatell. At man jo tross alt bare skal sove der noen timer, og at det finnes langt viktigere ting å bekymre seg for på reise. Og det er jo riktig, på et vis. Men søvn er ikke en luksus man kan avfeie. Når jeg reiser, er det ofte nettopp natten som bestemmer hvordan dagen etter blir.
Er du uthvilt, tåler du forsinkelser, lange møter, tidlige avganger og fulle program. Er du ikke det, blir alt litt tyngre. Da blir selv små irritasjoner større enn de burde være.

EN GOD NATTS SØVN

Det er også noe spesielt med byhoteller, særlig i store europeiske byer, der man på den ene siden har behov for stillhet, men på den andre siden også behov for frisk luft.
Trafikkstøy, varme somre, energibruk, sikkerhet, effektiv drift — alt dette er reelle hensyn. Men det hjelper lite for gjesten som ligger våken klokken tre om natten og kjenner at rommet er for tett. Det er ikke lett å sove seg gjennom dårlig luft. Kroppen merker det. Sinnet merker det. Og, irritasjonen vokser i takt med søvnmangelen.

ER DET FOR MYE Å DRØMME OM?

Det er derfor jeg stadig vender tilbake til samme enkle ønske: La meg få åpne et vindu. Ikke nødvendigvis hele tiden, ikke nødvendigvis på vidt gap. Men nok til at rommet - og gjesten - får puste. Jeg vil kunne slippe inn en bris, kjenne at temperaturen faktisk kan justeres av mer enn én maskin, og vite at jeg har en reell mulighet til å skape et sted det går an å sove i.
Det burde ikke være et urimelig krav. Tvert imot burde det være et helt grunnleggende premiss for all hotellvirksomhet. For meg er det blitt en av de tingene jeg merker aller raskest når jeg sjekker inn på et hotell:
Ikke hvor flott lobbyen er, ikke hvor mange stjerner hotellet har, men om rommet føles levende eller innestengt.
Og hvis det siste vinner, går det sjelden bra.

Om The Travel Inspector:

Thetravelinspector.no har ingen betalte artikler eller lenker. Opplever du uønskede eller falske annonser på thetravelinspector.no? Send meg gjerne en beskjed og legg ved lenken til annonsen, slik at den kan fjernes fra nettsiden.
Om Odd Roar Lange:

Odd Roar Lange er en av norges mest benyttede reiselivseksperter,er kjent som The Travel Inspector og er en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.
Odd Roar Lange er også fast bidragsyter med reisereportasjer, kommentarer og reisetips i Dagbladet og på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet og Aller Media.
Du kan følge reisene mine på instagram her.
Har du en kommentar eller et tips, så kan du sende det her.