«Politikerne skåler for norsk mat – og legger ned skolene som skal lage den»
Ungdom blir bedt om å satse på restaurant- og matfaget – men møter falske løfter
DET ER SERVERT: Men hvordan skal det gå med rekrutteringen? Foto: Odd Roar Lange
(ODD ROAR LANGE): Norske politikere elsker å snakke om stolthet over norsk mat, lokalmat og reiseliv hånd i hånd. De klipper snorer på Grüne Woche, skåler for norske råvarer og hyller kokkene når medaljene deles ut. Men når kameraene er skrudd av, er det de samme politikerne som lar skolene som utdanner disse fagfolkene leve på lånt tid.
Reiseliv bygges ikke slik
Mat og drikke er ikke pynt i reiselivet. Det er fundamentet. Det er smaken turistene tar med seg hjem, historiene de forteller videre og minnene som avgjør hva de deler med sine venner og familie, og om de kommer tilbake.
Likevel har Norge i tiår behandlet kokker, servitører og fagarbeidere som et nødvendig onde, ikke som bærebjelker i en av våre viktigste framtidsnæringer. De brukes gjerne som pynt i festtalene – sjelden som premiss i budsjettene.
Det er en politisk unnlatelsessynd som nå begynner å koste.
I VERDENSKLASSE, MEN HVA ER DET VERD?
Ja, vi har vunnet kokke-VM. Ja, vi har råvarer i verdensklasse. Men vi mangler folk. Fagfolk. Rekruttering. Status. Og verst av alt: langsiktighet.
Når serveringsbransjen roper etter kompetanse, svarer politikerne med utredninger, kutt og nedleggelser.
Det er ikke til å forstå.
Den virkelige virkeligheten
Når politikerne sier de vil satse på reiseliv, ser virkeligheten slik ut:
Ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad foreslo man å legge ned Restaurant- og matfag, selve hjertet i skolen. En linje som fungerer. En linje bransjen har tillit til. En linje som leverer lærlinger arbeidsgivere aktivt jakter på. Likevel havnet den på sparelista.
Det er nesten imponerende hvor konsekvent politikken klarer å treffe feil.
Når noe ikke fungerer, får det leve videre. Når noe fungerer godt, settes det i spill.
Reddet etter kjempeinnsats
For restaurant- og matfag på Glemmen er ikke bare et utdanningstilbud. Det er identitet, stolthet og samlingspunkt. Det er kantina som lever, julegløggen, bollebakingen, grillen i skolegården.
Det er unge mennesker som finner mestring i et system de ellers ville falt ut av. Det er status å si at du går på kokkelinja der, fordi bransjen vet hva det betyr.
Ja, linja ble til slutt reddet. Etter massivt press anbefalte fylkeskommunedirektøren at den får bli i Fredrikstad. Lettelsen var stor. Gleden blant elever, lærer og serveringsbransjen i byen var ekte.
Men skaden er allerede skjedd.
Står ikke alene
De siste årene har det samme mønsteret dukket opp over hele landet. I Innlandet foreslår fylkeskommunen å legge ned restaurant- og matfag i Valdres, Nord-Østerdal og Nord-Gudbrandsdal – midt i regioner der reiseliv og lokalmat er selve livsnerven.
I Valdres advarte næringslivet om at å fjerne linjen vil være et direkte slag mot lokalmat- og reiselivssatsingen.
I Halden havnet restaurant- og matfag ved Risum på fylkesdirektørens kuttliste før politikerne snudde i siste liten.
I Buskerud må elever og lærere starte opprop for å hindre nedleggelse av restaurant- og matfag ved Buskerud videregående skole.
Fellesnevneren er den samme: fagene politikerne elsker å skryte av fra talerstolen, settes i spill når budsjettene skal salderes.
Skrotes over natta
I hovedstaden ble planene om en yrkesfaglig videregående skole midt i sentrum, skreddersydd for restaurant-, mat- og servicefag, skrotet nærmest over natten. Et potensielt fyrtårn for Oslo som matby ble lagt dødt før det i det hele tatt fikk tent lyset.
Signalverdien var brutal: Dette tar vi ikke på alvor.
Tryggheten forsvinner
For i utdanning er trygghet avgjørende. Når unge mennesker og foreldre ser at studietilbud kan flyttes, svekkes eller legges ned på kort varsel, da velger de annerledes. Ingen 15-åring satser framtida si på en studieretning som åpenbart lever på lånt tid. Én runde med politisk vingling er nok til å skremme søkere i flere år framover. Slik undergraver man langsomt et fagmiljø – samtidig som man later som man satser.
Undergraver satsingen
Dette handler ikke bare om en håndfull skoler. Det handler om et mønster. Et tankesett der yrkesfag behandles som en budsjettpost som lett havner på salderingslista, ikke som samfunnsbygging.
Der reiseliv reduseres til markedsføring, mens menneskene som faktisk skaper opplevelsen, blir glemt.
Reiseliv bygges ikke på reklamefilmer og festtaler.
Det bygges i klasserom, på skolekjøkken og i praksis. Det bygges av engasjerte lærere, tilgjengelige tilbud og politisk vilje til å stå i beslutningene også når de koster. Fordi det skaper enorme inntjeninger til kommunene i neste omgang.
Og da har jeg ikke tatt med hva man sparer på å hindre at noen dropper ut og må reddes av barne- og familieetatene etterpå.
Hva skjedde med respekten?
At noen av de nedlegginstruede restaurant- og matfaglinjene har fått fortsette, er bra. Men det burde aldri vært nødvendig å redde den.
Reiseliv trenger mer enn ord. Det trenger politikere som lar budsjettene gjenspeile festtalene, og som forstår at uten fagfolk er mat- og reiselivspolitikken deres bare reklame.
Reiseliv trenger respekt for fag, trygghet for dem som velger annerledes og politikere som forstår at uten mennesker med kompetanse er selv verdens vakreste reisemål bare kulisser.
Alt annet er tomme ord, servert kaldt.
Om The Travel Inspector:
Thetravelinspector.no har ingen betalte artikler eller lenker. Opplever du uønskede eller falske annonser på thetravelinspector.no? Send meg gjerne en beskjed og legg ved lenken til annonsen, slik at den kan fjernes fra nettsiden.
Om Odd Roar Lange:
Odd Roar Lange er norsk reiselivsekspert og kjent som The Travel Inspector og en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.
Odd Roar Lange er også fast bidragsyter med reisereportasjer, kommentarer og reisetips i Dagbladet og på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet og Aller Media.
Du kan følge reisene mine på instagram her.
Har du en kommentar eller et tips, så kan du sende det her.