Slik blir den nye turistavgiften - alt du trenger å vite

Må finansiere natur, infrastruktur og andre reiselivsrelaterte fellesgoder – her er reglene og hvem som må betale.

(ODD ROAR LANGE): Fra neste år kan norske kommuner velge å innføre en egen turistavgift på overnatting. Ordningen er frivillig, men kommuner som tar den i bruk kan kreve inn en avgift på tre prosent av overnattingsprisen. Samtidig arbeides det med en egen cruiseavgift på 100 kroner per passasjer. Begge ordningene skal gi kommunene penger til å vedlikeholde og utvikle reisemål som opplever stort besøkspress. Her er de viktigste reglene i de nye ordningene.

Dyrere netter

Overnattingsavgiften er frivillig for kommunene å innføre og må vedtas i forskrift av kommunestyret. Satsen er 3 prosent av overnattingsprisen eksklusive merverdiavgift. Overnattingsavgiften kan innføres for alle eller noen måneder av kalenderåret.  
Avgiften kan benyttes til å finansiere tjenester, natur, kulturmiljøer, infrastruktur, bygninger og andre elementer, der bruken av eller behovet for disse øker vesentlig med antall besøkende. 
Et viktig premiss for besøksbidragsordningen er at ulike overnattingstjenester likebehandles. Avgiften legges på alle personer og virksomheter som tilbyr overnatting mot betaling i en kommune, der kommunen har vedtatt det.  

Må betale - noen slipper

Avgiften gjelder utleie av rom, leilighet, hytte, hus mv. på hoteller, hotellskip, vandrerhjem og annen overnattingsvirksomhet. 
Fritidsbåter i gjestehavn, bobiler, campingvogner og telt som benytter campingplasser, er ikke omfattet av ordningen. Campinghytter som leies ut på campingplasser er omfattet. 
Hvis en tilbyder av overnattingstjenester som ikke er registrert i Mva-registeret, benytter en annen til å formidle tjenesten og kreve inn vederlaget for seg (Airbnb), er formidleren ansvarlig overfor kommunen.  

Må ha en plan

Kommuner som innfører overnattingsavgift, skal utarbeide en plan for bruken av inntektene. Planen skal inneholde en beskrivelse av reiselivsnæringen i kommunen og utfordringene knyttet til mange besøkende. Kommunen skal også vurdere om den kan samarbeide med andre kommuner om hvordan inntektene fra avgiften eventuelt kan benyttes for å utvikle reisemålet.

Kommunen skal også legge til rette for at berørt næringsliv får komme med innspill til planen.  Planen må begrunne hvorfor innføringen av avgiften og bruken av inntektene er i tråd med formålet for loven. Departementet skal godkjenne at planen er utarbeidet i tråd med føringene som er gitt for innholdet i planen. Videre må kommunen vedta en kommunal forskrift som først kan tre i kraft etter at planen er godkjent av departementet.

Hva reguleres i forskriften om overnattingsavgift?

Fritak: Det fastsattes fritak fra overnattingsavgiften for følgende former for overnatting:

• Innkvartering av arbeidere i brakkehotell i tilknytning til konkrete prosjekter.

• Overnatting på skoletur som oppfyller kravene etter opplæringslova § 4-6. Fritaket gjelder både elever, undervisningspersonell og øvrige medhjelpere som deltar på skoleturen.

• Overnatting i midlertidig botilbud gitt med hjemmel i sosialtjenesteloven § 27.

• Overnatting på skoler, idrettshaller og lignende i forbindelse med idretts- og kulturarrangementer.

• Gjestehybler i borettslag, eierseksjonssameier og andre boligsammenslutninger, som er forbeholdt beboere eller gjester av beboere.

• Overnattingstilbud som tilbys av fagforeninger, kunstnerforeninger og andre medlemsbaserte organisasjoner, når tilbudet er forbeholdt organisasjonens medlemmer og ikke er fortjenestebasert.

• Overnatting på bedriftshytter som arbeidsgiver eier eller langtidsleier til bruk for de ansatte i fritiden.

• Overnatting i ikke-betjente anlegg som tilbys av organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret, forutsatt at driften i det vesentlige er basert på ulønnet arbeid og at eventuelt overskudd reinvesteres i infrastruktur eller tilretteleggingsarbeid.

• Innkvartering i militær forlegning og militære bygg.

Formidlere av overnattingstjenester: Formidlere av overnattingstjenester skal ikke holdes ansvarlig for manglende innbetaling av overnattingsavgift som skyldes at tilbyderen av overnattingstjenesten har oppgitt uriktige opplysninger til formidleren. Forskriften regulerer også hvilket formidlingsselskap som er ansvarlig i tilfeller der flere formidlere er involvert i salget av én overnatting.

Kunngjøring: Kommunene må vedta og kunngjøre forskrifter om overnattingsavgift senest 31. desember året før avgiften trer i kraft.

Overgangsbestemmelse: For å legge til rette for at kommunene kan innføre overnattingsavgift allerede i 2027 er det ingen frist for vedtakelse og kunngjøring for kommunale forskrifter som trer i kraft i 2027.

Fakta om cruiseavgiften

Hovedinnholdet i forslaget til cruiseavgift som var på høring våren 2026

Avgiftens størrelse: I høringsnotatet foreslås det at kommuner som velger å innføre besøksbidrag fra cruisevirksomhet, kan ilegge en avgift på 100 kroner pr. passasjer pr. påbegynte 24-timersperiode cruiseskipet ligger i havn i kommunen eller det setter passasjerer i havn i kommunen.

Innkrevingsmyndighet: Kommunen er innkrevingsmyndighet, og kan delegere myndigheten til havnen, hvis havnen er en del av kommunen som rettssubjekt.
Kommunalt eide havner som ikke er organisert som en del av kommunen som rettssubjekt og privat eide havner kan også kreve inn avgiften på kommunens vegne, men det må i så fall fastsettes ved forskrift.

Hva er et cruiseskip: I høringsnotatet er cruiseskip definert som et passasjerskip med mer enn 100 meters lengde og som seiler i samsvar med et tilbudt turprogram som varer i minst 24 timer.
Med denne definisjonen er skipene som seiler som en del av leveransen av sjøtransportjenester på kystruten Bergen-Kirkenes, omfattet av avgiftsplikten.
Passasjerer som benytter kystruten som kollektivtransporttilbud, inngår imidlertid ikke i beregningsgrunnlaget for avgiften. Utenlandsferjene er ikke omfattet av avgiftsplikten.

Hva kan avgiften benyttes til? Inntektene fra avgiften skal gå til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder. Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av cruiseavgiften, er tjenester, natur, kulturmiljøer, infrastruktur, bygninger og andre elementer, der bruken av eller behovet for disse øker vesentlig med antall besøkende.

Krav til plan: Kommunen skal videre utarbeide en plan for bruken av inntektene fra avgiften. Planen skal inneholde en beskrivelse av reiselivsnæringen i kommunen og utfordringene knyttet til mange besøkende. I planen skal kommunen også vurdere om den kan samarbeide med andre kommuner om hvordan inntektene fra avgiften eventuelt kan benyttes for å utvikle reisemålet.
Planen må begrunne hvorfor innføringen av avgiften og bruken av inntektene er i tråd med formålet i besøksbidragsloven. Kommunen skal legge til rette for at berørt næringsliv får komme med innspill til planen.

Hvem skal betale: Skipets eier, reder og agent er solidarisk ansvarlige for betaling av avgiften.

Når trer avgiften i kraft: Det foreslås at forskriften trer i kraft 1. januar 2027. I forskriften er det en hovedregel som pålegger kommunene å vedta og kunngjøre forskrift om cruiseavgift senest 31. desember året før avgiften trer i kraft.
For å legge til rette for at kommuner kan innføre cruiseavgift allerede i 2027, foreslås en overgangsbestemmelse slik at dette kravet kan fravikes i 2027.
Dersom kommunen skal fastsette forskrift om cruiseavgift med ikrafttredelse i 2027, må plan for bruk av inntektene fra cruiseavgift sendes departementet senest 31. januar 2027.
I slike tilfeller oppfordres kommunene til å igangsette arbeidet med planen allerede nå.