Kan damene la seg imponere av 15 kilo?

15 kilo? Eller 85? Hva er det beste? Bryr jentene seg i det hele tatt, eller har de nok med seg selv? Det er utrolig hva man tenker på på veien til toppen.

Bred beinstilling, hendene i været, fast grep om stanga. Det er på tide med øvelse. For det skal gjøre mester. Men synes damene at utstyret er for lite? Det er en viss fare.

Jeg snakker selvsagt om vektene på nedtrekksapparatet på Bris Treningsstudio. Stedet som skal føre meg til topps på Store Skagastølstind (2405 moh) den 11. august. Jeg er i ferd med å gjennomføre denne ukens første treningsøkt. Og etter å ha jogget på tredemølle og tatt to runde med såkalt easy-circle (fatter fortsatt ikke hvordan det navnet havnet der) er det klart for nedtrekk. Tre runder x 20 nedtrekk x 15 kilo. Det høres litt finere ut med summen: 900 kg.

- Det der er vel litt lite for deg, sier han ved siden av meg.

-Står på databrikken jeg fikk av treningslederen at det er dette som er riktig, svarer jeg. Og unnlater å si at databrikken ble ladet med fakta den gangen (i fjor) jeg hadde en real prolaps.

Det føles egentlig greit å bruke den summe fortsatt.

Tvers ovenfor meg, på nedtrekksapparatet som er stilt rett mot mitt sitter en ung, pen dame. Hun hadde løpet ei stund da jeg kom inn på tredemøllerommet. Jeg så det på den sunne fargen i kinnene hennes. Hun hadde større fart enn meg på mølla, og da jeg var ferdig med min løpetur, så løp hun fortsatt. Og fortsatt med samme sunne friske farge. Ikke utslitt-farge, som hos meg.

Jeg passerte henne på vei til min side nedtrekket. Hennes vekter stod på 60. Seksti!!!!

Jeg er glad hun ikke så på min.

På den annen side: Noen har en gang sagt at det ikke er størrelsen det kommer an på. Håper det gjelder vekter også!