Nå vil norsk reiseliv gi fra seg millioner av kroner til utlandet
For nå er det klart for tidenes pengestrøm - bort fra Norge
Hvor bør fokuset være når Norge skal markedsføres som verdens beste reisemål? Foto: Odd Roar Lange
(ODD ROAR LANGE): Norske myndigheter og norske fylkeskommuner sender i disse dager flere titalls millioner av kroner ut til reiselivsbedriftene. Det er penger de skal få bruke til å markedsføre seg i kampen om norske turister denne sommeren.
For noen av reiselivsregionene, også kjent som destinasjoner, er pengene helt nødvendig.
Som for Visit Trondheim som i internasjonal iver kom i skade for å lage sin nye nettside kun på engelsk. Nå må de oversette til norsk - for alle penga.
De er ikke alene om å ha hatt for stort fokus på å samle utenlandske fjær i hatten.
På nordvestlandet bevilges det den 5. mai i alt 10 nye millioner kroner til reiselivet, hvorav 7 millioner kroner til paraplyorganisasjonen Møre og Romsdal Reiseliv til markedsføringstiltak.
Tilsvarende ekstrabevilgninger er på vei i fylke etter fylke, med beløpene varierer i størrelse.
I tillegg kommer Næringsdepartementets oppdrag til Innovasjon Norge, som endres fra å skaffe utenlandske turister til Norge til å få nordmenn til å reise mer i eget land.
Nå venter alle på at regjeringen skal fjerne reiserådet fra å unngå unødige fritidsreiser i Norge. Jeg forstår utålmodigheten.
Og endringen kommer, i følge lekkasjer fra Helse- og Omsorgsdepartementet, trolig allerede torsdag 7. mai.
Norge er nordmenns viktigste reisemål både i 2020 og årene som kommer. Dersom reiselivet ønsker at norske medier skal fortelle om det så må de ikke sende pengene ut av landet. Foto: Odd Roar Lange
Hvem vinner kampen?
Det er svært positivt at reiselivet tilføres ekstra penger til å markedsføre Norge som reisemål - for reiseklare nordmenn. Det er trist at dette arbeidet i mange regioner av landet har blitt sett på som annenrangs mediearbeid.
Det har viktigere for reiselivssjefer å hente en kinesisk eller spansk influenser til regionen enn journalister fra redigerte norske medier.
Selv om gevinsten ved å velge norsk ville vært mangedoblet.
Det har vært forunderlig å se nedprioriteringen av norske turister de siste årene.
Og nå får de merke hvor tungt det er å restarte Norgeskampanjen. Ikke fordi produktet er blitt dårligere, men fordi konkurransen med andre er hardere enn noen sinne i norsk reiselivshistorie.
De som de siste årene har satset godt på å skaffe seg gode mediekontakter og god omtale har en kjempefordel i jakten på årets gjester.
De andre får skylde på seg selv, for det er ikke noen andre å skylde på.
Hvem skal kontrollere?
Millionene fra det offentlige sitter løst og derfor vil omstarten av fokuset på «Norge - ditt nærmeste ferieland» bli en billig reise for destinasjonsselskapene. Her har de utrolig flaks. Millionene har aldri kommet lettere enn i år.
Og det er både riktig og viktig. Men det reiser også flere spørsmål:
Er det riktig at så store beløp fra fellesskapet skal gå til destinasjonsselskap som er medlemsorganisasjoner?
Blir de som ikke er medlemmer tilgodesett like godt som medlemmer?
Siden dette er offentlige midler, blir anbudsreglene fulgt når det gjelder valg av reklamebyrå og andre partnere? Eller er pengeoverføring via destinasjonsselskap en omvei forbi reglene for offentlige anskaffelser slik at mange tilbydere ikke får anledning til å selge sine tjenester?
Hvem sørger for at det er offentlig innsyn i bruken av disse offentlige pengene?
Er destinasjonsselskapene, som det finnes (altfor) mange av, gode nok på samarbeide slik at man får maksimal uttelling av pengene?
Sender penger ut av landet
Norske reiselivsledere og -bedrifter er i stor grad samstemte i at for mye penger forsvinner ut av landet ettersom bookingsider som Booking, Hotels, Expedia og en rekke andre beholder 15-30 prosent av hotellkundenes penger uten at det skattes for dem i Norge.
Det er et godt poeng, og en ekstra grunn for kundene til heller å bestille direkte hos overnattingsbedriftene.
Jeg har i løpet av de siste dagene fått innsyn i en rekke av destinasjonsselskapenes markedsføringsplaner for sommeren.
Og her venter det en utstrakt bruk av annonser på Facebook/Instagram og Google. Det kan virke smart. Men er det egentlig dét?
Norske medier er gull verd
Facebook/Instagram, Snapchat, TikTok og Google selskaper som er utenlandske, er på samme måte som bookingselskapene, og dermed sender reiselivet pengene ut av landet.
Rett i lommene på selskap som unngår beskatning i Norge og unnlater å være med på verdiskapningen.
Facebook hadde millardoverskudd - men betalte bare tre millioner kroner i skatt.
De offentlige midlene bør i prioritert grad brukes på annonsering i norske medier og mediehus, enten direkte eller via mediebyrå.
I papiraviser, nettaviser, radio og tv-kanaler, ukeblader og magasiner. Fordi det skaper arbeidsplasser og fordi det er nettopp disse mediene som kan bidra med viktig og god omtale av reisemålene.
Og som også kan formidle reiselivets budskap i offentlige debatter, dialog med myndigheter og politikere osv.
Hvem skal reiselivet ellers ringe til? Til Facebook? Til Google?
Bruk av sosiale medier i markedsføring er ikke et spørsmål om enten-eller, men både-og.
Og at det er viktig at reiselivet er sin egen rolle bevisst når det store hjulet skal rulle.
På samme måte som: «Ønsker du at lokalbutikken skal være der i morgen så må du bruke den i dag.«
For lokale reiselivsbedrifter er lokale medier gull verd. For reiselivet som helhet vil verdien av norske medier være ubetalelig - både i 2020, 2021 og i årene som følger.
Dette er viktig å tenke på når millionene nå skal fordeles og prioriteres og brukes - til beste for norsk reiseliv.