7 gode grunner til å reise til Rjukan
Her kan du skape din egen historie
Rjukan (ODD ROAR LANGE): Det knirker forsiktig, deretter kommer et lite rykk. Og så er den i gang. Til lyden av vaier og vind bærer det til værs med det som regnes som Nord-Europas eldste totausbane Krossobanen i Rjukan.
Mens den ene vogna, den røde «Tyttebæret» går opp kommer den blå, «Blåbæret», ned. Og denne dagen, før turistrushet starter for sommeren, tar industribyens stolthet meg og tre andre gjester opp til 886 moh på toppstasjonen på Gvepseborg. Dermed er jeg på noen få minutter og helt uten anstrengelse oppe ved foten av Hardangervidda. Mange bruker banen til å starte en sykkeltur eller fottur på vidda. Jeg nøyer meg med å spise lunsj i den nye restauranten på toppen (både utendørs og innendørs servering) og til å besøke klatreparken. Mer om den om litt.
På rett bane
Historien om Krossobanen er like unik som selve banen. Rjukan ligger nede i dalen med høye fjell på begge sider, og dermed en del av året uten direkte sollys. I 1928 bygde derfor selskapet Norsk Hydro denne banen for å gjøre det mulig for de ansatte å komme seg opp i sola. Sollyset var livgivende og helsebringende også for snart hundre år siden. I dag er det turistene (og fastboende) som har glede av banen.
Norge får stadig nye klatreparker. Men klatreparken i Rjukan er helt spesiell. Her får du nemlig gå i tungtvannssabotørens fotspor mellom trærne. Klarer du å komme deg gjennom løypa uten at vaktene ser deg? En sikker suksess for både barn og voksne.
Historie i veggene og rørene
Ved nede i dalen går turen videre oppover rv 37 som følger langs elva – og til dagens andre attraksjon. Den 5. juli 2015 havnet Rjukan og Notodden på Unescos verdensarvliste. Først og fremst på grunn av oppdagelsen av muligheten til å industri-fremstille kunstgjødsel til landbruket. Vannkraftutnyttelsen førte blant annet til bygging av kraftverket på Vemork og nå får jeg mulighet til å besøke Norsk Industriarbeidermuseum som holder til i det gamle kraftverket. Jeg tør hevde at kraftverket er vel så mye besøkt på grunn av tungtvannsaksjonen under andre verdenskrig. Men – det spiller ingen rolle, når jeg først er her så får jeg med meg begge deler.
Turen opp til kraftverket går fra parkeringsplassen og over Vemorkbrua. Her kan den som vil og tør, kaste seg utfor i strikkhopp. Pris per hopp: 980 kroner + masse mot.
Rein Lykke
Etter omvisningen på Vemork går reisen videre opp riksvei 37 og «til fjells». Neste stopp er Hardangervidda Nasjonalparksenter som ligger ved Møsvann. Den interaktive utstillingen og kinoen bidrar på en god og effektiv måte til å vekke interesser man kanskje ikke trodde at man hadde. Min interesse for villrein var i utgangspunktet omtrent på et middelnivå sett med norske øyne. Etter besøket er jeg oppe på «godt over middels» - og jeg vil gjerne lære og høre mer hos daglig leder Per Lykke og hans stab.
Den skjulte skatten
Etter min oppfatning har alle steder sine «hemmelige» skatter. Rjukan har sikkert flere. Men en av dem er i alle fall utrolig vakre Selstali sæter.
Når du kommer fra Nasjonalparksenteret tar du av Rv 37 ved Krokan turisthytte som er Norges første turisthytte, i dag tilhørende Norsk industriarbeidermuseum.
Tidligere ble den eid av Skien-Telemark Turistforening, et lokallag av Den Norske Turistforening (DNT), 7–8 km fra Rjukan, et par hundre meter nord for Våervatnet.
Krokan Turisthytte var Den Norske Turistforenings første turisthytte, og var opprinnelig en husmannsplass som lå under gården Fosso, men ble i 1856 skilt ut som egen husmannsplass. DNT kjøpte Krokan i i 1868 og åpnet hytta for tilreisende tre år senere. Men nok om Krikan. Nå skal vi til Selstali sæter.
Selstali er av de autentiske setrene i Norge som tar imot sommergjester. Her kan man leie en hytte for overnatting i en av de to tømmerhyttene, eller kjøpe og nyte ekte seterproduserte varer som setersmør, seterrømme, staulsost og prim.
På tegnebrettet
Den planlagte turen videre skulle egentlig gå direkte til Gaustatoppen. Men – da hadde jeg gått glipp av en annen godbit i Rjukan: En by som er arkitekttegnet fra grunnen av. Besøkende vil raskt legge merke til at mange av husene er like, alt fra de enkle arbeiderboligene, til mellomledernes oppgraderte boliger og til administrasjonens «luksuriøse bygg». Det skulle så visst være forskjell på topp og bunn. Og det ser du tydelig i Rjukan. Legg også merke til arkitekttegnede postkasser og benker. Ta med kamera. Her er det mye å glede seg over.
Du kan klikke på alle bildene i denne reportasjen for å se dem i større format. Foto: Odd Roar Lange
Til toppen – uten utsikt
Så gikk turen opp på fjellet. Til Gaustatoppen – som kan skryte av utsikt til 1/6-del av Fastlands-Norge på en solrik og klar dag. Akkurat dét må jeg reise tilbake til Rjukan for å få bekreftet med selvsyn. For min tur til toppen startet med klarvær og vindstille. Og endte i grauttjukk tåke og fem meters sikt. Men pytt sand. Jeg tok den lette veien opp, med Gaustabanen, i stedet for den vel to timer turen til fots. Den tidligere militære hemmelige banen inne i fjellet, som nå er blitt en helårlig turistattraksjon. Og med daglig leder Halvor Haukaas som guide fikk jeg med meg både forhistorien, dagens opplevelser og fremtidens planer og drømmer. Det er bare å glede seg. Og for å oppsummere. Det er verd turen – både i år og senere år.
Hete opplevelser
Du har nok lest om dem, de flytende badstuene som det blir stadig flere av rundt om i landet. Og hvis du vil ha en het badstuopplevelse med fantastisk utsikt så skal du ta en overnatting på Gaustablikk Høyfjellshotell. Hotellet har fått nye eiere og ny ledelse og går spennende tider i møte. At de har fått på plass to flytende badstuer på Kvitåvatn like ved hotellet er veldig bra. Det er allerede blitt populært – og kommer neppe til å bli mindre populært resten av sommeren. Så her bør du være tidlig ute med {direkte) bestilling.
Jeg kommer tilbake
Turen til Rjukan er over for denne gang. Men – som med så mange andre fine steder i Norge så rakk jeg ikke over halvparten av det jeg ville se og oppleve.
Dét er bra – for da har jeg en god unnskyldning til å reise tilbake.
Her kan du lese mer om Rjukan.
Vet du om noe jeg bør og oppleve se neste gang? Skriv det i kommentarfeltet.