- Det er ikke synd på Lofoten

Lofoten trodde de hadde kontrollen over medieomtalene. Det måtte gå galt

Svolvær i vinter-eventyrprakt. Foto: Odd Roar Lange

(ODD ROAR LANGE) Merkevaren Lofoten er bygget opp, sakte men sikkert minst tre tiår . Det har vært medieoppslag etter medieoppslag om den vakre naturen, den store stillheten, den gode plassen og de alltid imøtekommende menneskene. Folket, fjellene og havet - The Lofoten Vibe - har vært reiselivsgullet Norge har solgt for alt det har vært verdt.
Man kunne sannsynligvis tapetsert Lofotveggen med positive oppslag om hvor bra det er i Lofoten.
Mye av det positive som har vært skrevet og sagt, er ikke sant. Men det har reiselivet i Lofoten gladelig valgt å tie om. Ingen klager vel på enda mer positiv omtale?
Men så har det snudd. De siste to–tre årene har stadig flere av medieoppslagene handlet om tiss, bæsj, trafikkaos, sesongbasert overturisme og en utslitt lokalbefolkning. Det har fått reiselivsledelsen i Lofoten til å se rødt.

Uforståelig

«Vi har bygget opp en sterk merkevare i Lofoten over 30 år. Når overskriftene bare handler om kaos og bæsj, velger folk bort stedet vårt», videreformidler NHO Reiseliv. Det kommer sterke påstander om at den tabloide mediedekningen skader Lofotens omdømme og dermed grunnlaget for bærekraftig reiseliv i nord.
Det er selvsagt lett å forstå skuffelsen over at strømmen av medieomtale av Lofoten som reisemål ikke lenger bare er positiv i nasjonale og internasjonale redigerte medier.
Det er ikke like lett å forstå hvordan mediedekningen skader grunnlaget for bærekraftig reiseliv. Det er ikke omtalen som skader grunnlaget – det er dét som omtales. Og dét er reiselivets, næringslivets og politikernes ansvar å ordne opp i, ikke medienes.

De små gleder er også store gleder. Foto: Odd Roar Lange

Medienes rolle

En av medienes roller er å avdekke og avsløre kritikkverdige forhold. Den positive omtalen av Lofoten har vært massiv i flere tiår. Nå oppleves den som like massiv – bare i motsatt retning. Norske riksmedier har hatt gjentatte reportasjer om naturslitasje, villcamping, toalettproblemer, invadering av privatlivets fred og manglende kapasitet på ferger – for å nevne noe. Dette fanges opp av utenlandske medier, i de landene som er tungt representert med turister i Lofoten og Norge. Derfor kommer presset fra mange kanter samtidig.

Ikke verre for Lofoten

Det er både lyse og mørke skyer over Lofoten om dagen. Foto: Odd Roar Lange

Det må reiselivet i Lofoten leve med – så lenge problemene som omtales, ikke løses. Tysk fjernsyn har vært i Lofoten på det som må omtales som rene promoteringsturer for Lofoten. Nå kommer de tilbake for å fortelle om det de ikke så, eller ikke ble fortalt om de første gangene. Slik jobber redigerte medier. Det er dette som er fortjent omtale – ikke betalt omtale. Og det er ikke mer synd på Lofoten enn på alle andre. Det er ikke verre for Lofoten enn det er for Venezia, Barcelona, Dubrovnik eller Mallorca.

Hjelpeløst

Kritikken mot medienes titler og vinklinger fremstår egentlig ganske hjelpeløs. Likeså kritikkens hyllest i kommentarfeltene fra andre sentrale medieaktører i landet. Det er ikke alltid man skal heie på hverandre. Dette er et eksempel på en slik anledning. Jeg velger å tro at det er en slags kollektiv hodemist i den travleste turistsesongen.
Samtidig er det tre spørsmål som må besvares:
Må Lofoten tåle den dekningen de får? Svaret er ja.
Har Lofoten rett til å si ifra når de er misfornøyde? Svaret er ja.
Må mediene tåle å bli kritisert? Svaret er også her ja.

På bryggekanten i Henningsvær Foto: Odd Roar Lange

Den sikre metoden

Men det betyr ikke at mediene kommer til å slutte å sette fokus på massive problemer i en av landets fremste reiselivsdestinasjoner. De kommer heller ikke til å slutte med de positive omtalene. Det er mange også av disse. Omtalen av Lofoten som reisemål er nemlig mer balansert enn det mediekritikken i Dagsnytt 18 kunne tyde på.
Den sikreste måten å sørge for enda flere kritiske reportasjer, er å klage på dem. Det har vært forsøkt før, og det lykkes hver gang. Lofotens reiselivsaktører bør heller samle kreftene om å løse de problemene de har: for mange turister på for kort tid – og for dårlig logistikk i for mange ledd.

Kan kan være ensomt - i blant. Foto: Odd Roar Lange

Bruk kritikken smart

Medieomtale og turister har én ting til felles med vann: Når mengden blir for stor, finner den sine egne veier – og da har man mistet kontrollen over den. Det er det som har skjedd. Og da er det lett å bli forbannet. Men, lurt? Nei - det er det ikke.
Til syvende og sist er det én ting som gjelder for Lofotens reiseliv:
Vil du fremstå som en vinner, så må du oppføre deg som en vinner.

Om The Travel Inspector:

Thetravelinspector.no har ingen betalte artikler eller lenker. Opplever du uønskede eller falske annonser på thetravelinspector.no? Send meg gjerne en beskjed og legg ved lenken til annonsen, slik at den kan fjernes fra nettsiden.
Om Odd Roar Lange:

Odd Roar Lange er norsk reiselivsekspert og kjent som The Travel Inspector og en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.
Odd Roar Lange er også fast bidragsyter med reisereportasjer, kommentarer og reisetips i Dagbladet og på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet og Aller Media.
Du kan følge reisene mine på instagram her.
Har du en kommentar eller et tips, så kan du sende det her.