Reiselivet må lære av Coca Cola
Hvis du vil være synlig , så kan du ikke gjøre deg usynlig med vilj4
Mange reiselivsaktører ha utsikt til å tjene mye mer penger. Men de benytter seg ikke av den. Foto: Odd Roar Lange
(ODD ROAR LANGE): Coca Cola er verdens største og mest solgte brusmerke. Og det har holdt seg på toppen i tiår etter tiår. Du finner produktet i over 200 land og territorier, og det er offisielt bare to land hvor de ikke selges: Cuba og Nord-Korea. Selskapet er heller ikke offisielt representert i Russland.
Men den enorme markedsposisjonen til tross. Industrigiganten slutter aldri å markedsføre seg overfor brukerne. Det er slik de når frem til nye – og beholder de gamle. Til sørger for salg og gjensalg.
Til tross fort at produktet med små variasjoner har vært uforandret i svært lang tid.
Én ting er markedsavdelingen skråsikker på: det er ingenting som selger seg selv.
Den glemte jobben
Og det er her norske reiselivsaktører har mye å lære. Både de store, mellomstore og de små. Særlig de aktørene som har hatt suksess, som har fått god medieomtale og oppmerksomhet, høy synlighet og godt besøk.
For mange har det vært lett å lene seg bakpå. Litt for langt bakpå. Når de sitter nær produktet sitt, så er det enkelt å tenke seg at det de selv ser og opplever, det er synlig også for andre. Men slik er det ikke.
Usynlighet koster
Etter tre tiår som reisejournalist har jeg sett fenomenet på nært hold gang på gang. Kjente steder, opplevelser, samarbeidsgrupper, reiselivs-kjeder, gode reiselivspakker og foretrukne reisemål blir mindre og mindre synlig, mindre omtalt, mindre besøkt – og verdiskapingen faller.
Ikke alltid rett ned, men litt mindre verdiskaping for hvert år. Litt for lite overskudd, litt for lite av alt som er viktig for i dag og for i morgen.
Det er ingen andres skyld
Forteller du historien som får folk til å besøke deg? Sannsynligvis ikke. Foto: Odd Roar Lange
Litt for ofte er det fristende å skylde på utenforliggende årsaker. Noe man i liten grad kan styre. Men det er feil. Det handler nesten alltid om bevisste innsparinger. Færre annonser, færre nyhetsbrev, færre markedsaktiviteter, ingen gode pressemeldinger, færre oppmøter i reiselivsrelaterte sammenhenger og - debatter, mindre kontakt med redigerte medier, mindre aktivitet gjennom destinasjonsselskapet, mindre tid til alt som gir ny synlighet og flere betalende gjester.
Ikke alltid flere, men i alle fall de som vil betale mest.
Noen skylder på det politikerskapte fenomenet «dyrtid», et ord som gang på gang blir tilbakevist av SSB og økonomer som kan sitt fag. «Folk flest» har ikke dårlig råd.
Hvem synder mest?
Jeg kunne med letthet listet opp minst ti aktører som har mistet nær all synlighet fordi de ikke er med i reiselivsdebatten, ikke bruker tid og penger for å opprettholde synligheten og å styrke produktet sitt. Men jeg skal la det være i denne omgang. Å «henge ut» noen har sjelden noe for seg. Og de ville heller ikke vært poenget mitt. Jeg får ta namedropping en annen dag.
Det får de egentlig tåle, de som mente at de var så kjente at det ville vare evig. Jeg har sjekket omsetningstallene og verdiskapingen for mange av dem. Det er trist lesning. Derfor er dette alvor.
Aldri for sent å lære
Hvis du tenker på de som fikk veldig mye medieomtale og besøk for ti år siden, hvor mange av dem er synlige i dag? Mange av dem er helt borte.
Hvorfor er det slik?
Ikke fordi det er for dyrt å besøke dem eller produktet er dårlig. Men fordi de glemte Coca Cola-modellen: en som handler om aldri slutte å markedsføre seg bredt – særlig i oppgangstider.
Har du spørsmål eller kommentarer til denne eller andre saker som handler om reise? Skrive gjerne i kommentarfeltet under artikkelen. Eller send meg en epost.