Hyllesten til dem som hyller

Én samlet festkveld for kultur og idrett er noe alle kommuner bør kopiere.

ÆRESPRISEN: Kveldens største pris går til noen som har gjort noe helt utenom det vanlige. Som ildsjelen Torill Stokkan i kulturbyen Fredrikstad. Foto: Odd Roar Lange

(ODD ROAR LANGE): Det finnes mange en gamle, gode skikker i Norge. En av dem er denne: Vi løfter fram dem som gjør en innsats for fellesskapet.
Kultur og idrett er ikke pynt på samfunnets fasade – det er selve reisverket. Både nasjonalt, regionalt og lokalt.
I gymsaler, samfunnshus. rådhus og kulturhus har vi i generasjoner delt ut diplomer, pokaler og blomster til ildsjeler, kunstnere og utøvere som har gjort en forskjell.

Jubelen som forsvinner

Jeg har vært til stede på mange slike utdelinger opp gjennom årene. Årets kulturpris. Årets idrettspris. Årets ildsjel. Hver for seg – ofte verdige, ofte rørende. Men også ofte små, oppstykkede markeringer som fort forsvinner i kalenderens støy.
Det er så rart med det. Det er først når kreftene samles at det virkelig blir noe stort. Og nå kommer jeg til saken:
Da jeg ble «deltidsinnbygger» i Fredrikstad for tre år siden, fikk jeg invitasjonen til byens egen hederskveld – Frederikprisen – på City Scene. Jeg gikk inn med forventning om en tradisjonell lokal prisutdeling.
Jeg gikk ut - overveldet.

Den store bredden i en by sitt kulturspekter. Foto: Odd roar Lange

Toppen som viser bredden

Ikke bare over kvaliteten på gjennomføringen, men over bredden i hva kultur og idrett faktisk betyr for byen ved Glommas utløp. Her står unge talenter side om side med etablerte navn som har slått igjennom internasjonalt – på idrettsarenaer, ballettscener, i opera, pop, teater og revy. Inne og ute. Hjemme og ute i verden.
Det var - og er - en paradekveld av de sjeldne.
Her deles Fredrikstad kommunes kulturpris ut. Her hedres mottakeren av Idrettsprisen. Her løftes morgendagens stjerner fram gjennom prisen for Idrettstalent. Her får Årets ildsjel sin fortjente applaus fra en fullsatt sal.
Og det stopper ikke der.
Mesterskapsvinnere fra foregående år marsjerer frem og får hederen de fortjener. En egen Årets utmerkelse går til den som har gjort noe helt spesielt for byen.
Nye navn introduseres, veteraner takkes av, og hele bredden av frivillighet og prestasjon synliggjøres i løpet av én kveld, samtidig som det vises en stor bredde av lokal kunst på scenen.

Det er også plass til de unge talentene. Foto: Odd Roar Lange

Åpen for alle

Dette er ikke en smal bransjefest. Det er. mulig å kjøpe billetter for alle. Og showet direktesendes av lokalavisen Fredriksstad Blad og når bredt ut i lokalsamfunnet. Festen ved inngangen til et nytt år blir en kollektiv bekreftelse på at innsats faktisk blir sett.
Jeg har vært der tre årlige januarkvelder på rad. Begeistringen har ikke falmet.
Dette er slik det skal gjøres.

Fortellingen skapes

Det perfekte ligger ikke nødvendigvis i det polerte. Det ligger i det ekte – i bredden, i mangfoldet, i stoltheten over både elite og bredde. Når en by velger å samle alle hyllester i én stor galla, gir det tyngde. Det gir verdi. Det skaper en fortelling om hvem vi er.
Og vi har mye å være stolte av - i alle deler av landet.
Slike kvelder gjør mer enn å dele ut statuetter og stipender. De inspirerer. De motiverer. De minner unge utøvere og kulturarbeidere om at innsats nytter.
Samtidig synliggjør de hvilken enorm betydning kultur og idrett har – ikke bare for enkeltmennesker, men også for byens identitet, attraktivitet og reiseliv.

Superstjernen Magnus Grønneberg fra CC Cowboys. Foto: Odd Roar Lange

Destinasjonens puls

For la oss være ærlige: En levende kultur- og idrettsby trekker folk. Den skaper opplevelser. Den gir en destinasjon puls.
Frederikprisen kårer og hyller forbildene. Det er bra. Men selve arrangementet – måten det gjøres på – fortjener også heder og ære.
Dette burde være forbildet og modellen. Jeg håper flere blir motivert og vil gjøre det samme.
Når vi går inn i et nytt år, burde flere kommuner samle seg rundt én stor kveld der de feirer alt det beste de har skapt året før.
Ikke spre hyllestene utover små scener med halvfulle saler.
Men å løfte dem opp og gjøre dem synlige. Gjør dem til noe folk faktisk snakker om og husker lenge.
Å hylle de som hyller er kanskje den viktigste prisen av alle.

Rune Solberg regnes som selve navet i arrangementet rundt Frederiksprisen. Foto: Odd Roar Lange

Om The Travel Inspector:

Thetravelinspector.no har ingen betalte artikler eller lenker. Opplever du uønskede eller falske annonser på thetravelinspector.no? Send meg gjerne en beskjed og legg ved lenken til annonsen, slik at den kan fjernes fra nettsiden.
Om Odd Roar Lange:

Odd Roar Lange er norsk reiselivsekspert og kjent som The Travel Inspector og en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.
Odd Roar Lange er også fast bidragsyter med reisereportasjer, kommentarer og reisetips i Dagbladet og på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet og Aller Media.
Du kan følge reisene mine på instagram her.
Har du en kommentar eller et tips, så kan du sende det her.