Helgestart: Den usynlige hummerkatastrofen

Foreslår drastiske tiltak. Og det haster.

GÅR MOT SLUTTEN: Dersom ikke vi tar store og viktige grep så kan det være slutt på hummerfangst mange steder. Foto: Odd Roar Lange

(ODD ROAR LANGE): Antallet hummerteiner må halveres, større områder må totalfredes bøtene for hummerlovbrudd dobles.
Vi kan redde hummeren, hvis vi skynder oss – og alle blir med.

Søndag 1. oktober klokka 08.00 smalt det igjen. Jeg snakker om startskuddet til årets hummersesong i Norge. Langs norskekysten, først og fremst den sørligste halvdelen stod titusener av hobbyfiskere og et godt antall yrkesfiskere klare med flere hundre tusen teiner som gikk i sjøen. Slik kan det ikke fortsette. For under havflata er det en – for oss – usynlig katastrofe på vei.

PÅ REISE: Svenskene

 Et utrygt liv

Hummeren skulle levd trygt i havet fra svenskegrensa til og med Agder siden 1. desember i fjor og til nå. Og for den øvrige delen av landet skulle den vært trygg fra 1. januar i år til oktober. Slik er det dessverre ikke.
Men, hvert år går det tapt mange tusen teiner i havet. Disse teinene blir liggende på havbunnen og fortsetter å fiske, selv om ingen er der for å hente dem opp. Fisk og skalldyr blir fanget i teinene og dør av sult. Det kalles spøkelsesfiske, forteller Redningsselskapet på denne utmerkede siden om hummerfiske.
For å forhindre spøkelsesfiske skal alle teiner være utstyrt med minst ett rømningshull som er lukket ved hjelp av en spesiell bomullstråd, kjent som «råtnetråd». Den ubehandlede bomullstråden på 3 mm skal etter 3-4 måneder brytes ned og rømningshullene åpnes. Bra for dyrevelferden og særdeles viktig for å opprettholde hummerbestandene som helhet.
Teine-inspeksjoner utført av politiet og kystvakta viser alt for ofte at slik tråd mangler. Dét er straffbart, men alt for få straffes for hummerkriminalitet her i landet. Kanskje bør det innføres et krav om at selve teinen må merkes med en metall-tag med navn og nummer slik at synderne ikke slipper så lett unna?

REDDET: Denne hummeren fikk gå tilbake igjen i sjøen. Foto: Odd Roar Lange

Åpnet opp for mye

Først litt våte fakta: Tidligere var hummerfisket underlagt en regel om helgedagsfredning, som innebar at det ikke var tillatt å plassere ut eller hente opp hummerteiner på søndager og helligdager. Den fornuftige regelen forvant i 2017, og dermed det er tillatt å plassere ut og hente opp hummerteiner også på søndager over hele landet.
På strekningen fra Agder til svenskegrensa er det fremdeles en restriksjon som forbyr plassering og henting av teiner fra én time etter solnedgang til én time før soloppgang.  

Bøtene må økes

I både Norge og Sveige finnes klare regler for minimums og maksimumsmål for hummer, samt totalforbud mot å beholde hummer med utvendig rogn. Det finnes også egne fredningsområder. Men det er ikke nok.
Det er trolig mange som er fristet til å se litt romslig på håndhevelsen av lover og regler for hummerfiske. Derfor bør bøtesatsene økes kraftig, selv om 10 000 kroner for å fiske i fredet område og 7000 for å fiske på feil måte kan synes å virke kostbart nok. Bøtenivået spriker for samme forseelse, noe som virker underlig. Prislista må være like for hele landet, og den må være mer synlig - som for trafikkforseelser.
For gode formaninger ser i alle fall ikke ut til å hjelpe. Mens viljen til å ta felles ansvar for å motvirke et synkende antall hummer er fraværende.
Hvert eneste år øker nemlig antall hummerfiskere og -teiner. Samtidig som bestanden går ned.  Som fritidsfisker kan du fiske med inntil 10 teiner per båt per person. I tillegg kan man benytte opptil 10 teiner til annet fiske, f.eks krabbe eller kreps, dersom disse ikke brukes til å fiske hummer med.

 En skog av teiner

Det registreres rundt 33000 fritidsfiskere i Norge i år. Det gir alene 330 000 teiner. Du skjønner at dette ikke er bra?
En tur ut til holmer og skjær i langs norskekysten i disse dager viser alvoret. Det står tett i tett med teiner, nær sagt over alt hvor hummerfiske er tillatt.
10 teiner per person er altfor mye. Det bør minst halveres. Samt at det – som i Sverige – for hele Norge bør være tillatt kun å beholde maksimalt to hummere per person i båten per døgn.

 Dramatisk lesning

Det er helt sikkert noen som fnyser av slike forslag. Til dem er det bare å si: Vet du mer om hummerbestanden og forvaltning enn Alf Ring Kleiven, bestandsansvarlig for hummer ved Havforskningsinstituttet, og Geir Huse, forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet?

Svaret er nei.

Derfor skal du lese sakte hva de skriver i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv.
«Vi kan berge hummeren, men det betyr store kutt i fisket. Den norske bestanden er på et historisk lavt nivå. Skal vi gjenoppbygge bestanden, kan vi ikke pepre kysten med teiner. Fisket må bli betydelig mindre.»
Havforskningsinstituttet kan dokumentere at bestanden stiger der teinefiske er forbudt. Forsøksfangsten viser en økning på 500 prosent i teinene. Dette er viktig informasjon som ikke minst reiselivsbedrifter bør merke seg.

En reise verd

Den norske hummeren er nemlig gull verd for reiselivet. Og det kan bli enda bedre. Men kommersiell fangst er i dag nesten fraværende. Fritidsfiskerne har overtatt og tømmer havbunnen sakte, men sikkert.
Det er ikke tomt riktig ennå, men nedgangen i bestanden er bare bremset – ikke stanset.
Forskerne foreslår derfor drastiske tiltak og ønsker å innføre strenge kvoter eller aller helst: noen år med full fredning.
Etter min mening er det siste forlaget det aller beste.
Hvis hummerfisket skal fortsette bør det straks innføres maksimalmål på 32 cm også for Vestlandet, slik det er i Skagerrak.
Hummerfisket er viktig for mange. Både som hobby og næring. I Vest-Sverige har de lykkes med å gjøre det til et vellykket kommersielt tilbud for reiselivet, slik jeg fikk oppleve da jeg besøkte Bohuslän og hummersafari med Everts Sjöbod sist uke . Sånn bør det også bli i Norge.
Men aller først må vi ha en felles dugnad, der myndighetene setter seg i førersetet, yrkesfiskerne får bli med som rådgivere, og fritidsfiskerne finner noe annet å hygge seg med de neste årene.

Vi kan redde hummeren. Men – det haster.

SNART OVER: Er dette noe vi snart kommer til å huske bare fra en svunnen tid?

Om The Travel Inspector:

Odd Roar Lange er norsk reiselivsekspert og kjent som The Travel Inspector og en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.
Odd Roar Lange er også fast bidragsyter med reisereportasjer, kommentarer og reisetips i Dagbladet og på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet og Aller Media.
Du kan følge reisene på instagram her.
Har du en kommentar eller et tips, så kan du sende det her.

Opplever du uønskede eller falske annonser på thetravelinspector.no? Send meg gjerne en beskjed og legg ved lenken til annonsen, slik at den kan fjernes fra nettsiden. Bruk gjerne orl@thetravelinspector.no