Norge trenger en ny reiselivssjef

Reiselivet bruker kikkert i jakten på rike turister. Har de glemt at de allerede er her?

Jeg har vært til stedet på et stort antall reiselivskonferanser de siste årene. Og hørt innlegg, paneldebatter og uformelle samtaler med både topp og bunn innen norsk reiseliv. De mest strukturerte samtalene blir med toppene, noen av de morsomste er med grasrotfolket...

Gjestejakt

Felles for norske reiselivspolitikk er at blikket altfor fort kastes mot utlandet. Det er utlendingene vi må få hit, enten via bobiler, privatbiler, busser eller cruiseskip. Jo høyere antall, jo bedre. Norske aviser henger med på bølgen og jubler når destinasjoner kan melde om høyere besøkstall. Bærekraftig reiseliv - både økonomisk og naturmessig - har nesten alltid èn post på tettpakkede konferanseprogram. Ellers minner mye av reiselivsdebatten om politiske prosesser generelt: veldig mange ord, litt mindre handling og og enda mindre vilje til radikal endring.

Innovasjon Norge har som en av sine hovedoppgaver å få utenlandske journalister til Norge, for å skrive om Norge slik at det kommer utenlandske gjester hit. I tillegg kommer kostbar og viktig markedsføring i utlandet. Landsdelsselskapet FjordNorway gjør det samme, for sin del av landet (fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal)

Men aktiviteter i eget land for øvrig er overlatt til de enkelte destinasjonsselskap. Som ikke har penger eller personell til dette.

Jeg mottar hvert år langt flere henvendelser fra hvert av landene Danmark, Sverige, England, Irland og Italia enn jeg mottar slike fra norske destinasjonsselskap!

Norsk reiseliv er fragmentert og i konkurranse med hverandre, og det er til å forstå at det ikke er lett å få til et samarbeid når det gjelder jakten på turister til Norge. I beste fall dreier samarbeidet seg om felles lokale bookingsystem og brosjyrer.

Hvem betaler

For norsk økonomi er det viktig å få inn penger fra utlandet. For den enkelte hotelleier, campingplasseier eller restaurant er det knekkende likegyldig og betaleren er norsk eller engelsk. Sansynligvis er det hakket bedre at han/hun er norsk siden disse ofte betaler mer for varen enn utlendinger som har kjøpt reisen gjennom utenlandske reisebyrå med rabattavtaler.

Norge trenger en reiselivsdirektør som har ansvar for hele Norge - i Norge. For norske turister. Som kommer på TV og forteller nordmenn hvorfor og hvodan nordmenn skal reise i eget land.  Som jobber for å få norske medier til å sette både kritisk og positivt søkelys på norsk reiseliv og reiselivsopplevelser. Som kan få landet et felles norsk bookingsystem, bilettsystem, reiseplanleggere og rabattordninger.

Sammen med seg må hun ha ambassadører som virkelig brenner for Norge som vårt nærmeste feriemål.

Nordmenn er akkurat den kapitalsterke kundemassen som reiselivet jakter på i dag, men så de jakter på med kikkert.

Det er like viktig å jakte på dem med nærlys. Og at noen blir jaktleder.

Norge - også for nordmenn

"Det er billigere for nordmenn å dra til syden enn å feriere i Norge", svarer reiselivs-Norge, og trekker oppgitt på skuldrene.

-Dersom du ikke får rike nordmenn til å reise i Norge, hvordan skal du da få utlendinger med lavere lønn til å gjøre det? Dersom prisnivået er det største problemet? spør jeg.