Vi vil gjerne kjøpe et eventyr

Hvorfor kjøper nordmenn kaffe til 45 kroner koppen, når de kan få den gratis? Hvorfor kjøper vi dyrt turutstyr når turene ikke er tøffere enn en middels søndagstur? Hvorfor kjøper vi øl på uterestaurant når den er så dyr?

Pakkeriet er stengt

Fordi nordmenn er villige til å betale for en opplevelse. Dette vet alle som jobber med turisme og reiseliv i Norge. Men de aller fleste vet ikke helt hvordan de skal selge det de har. De klarer ikke å overbevise kjøperne om at de faktisk har en opplevelse å selge, fordi de egentlig ikke tror på det selv. Derfor famler de. Og derfor opplever vi konferanse etter konferanse der "ekspertene" snakker om pakketering. At ting skal selges i store pakker.

Men det er ingen på pakkeriet. Så da hjelper det svimlende lite med festtaler. Særlig når norske reiselivsaktører egentlig ikke vil samarbeide.

Hva jeg vil ha

En gratis kopp te, en ekspeditør som er selger - mer enn bare kassaoperatør, en som selger meg et kart, en matpakke, en flaske vann og et smil. Klart jeg vil betale for det. Det er klart jeg kommer tilbake. Skulle du i tillegg kunne selge meg en seng for natten så er det nydelig. Det holder i massevis.

Norsk reiseliv smører tynt utover, i den villfarelse om at turistsesongen varer 12 måneder. Det er ikke mange som har en så lang turistsesong i Norge. Ikke i Syden heller. Derfor gir de gass når de kan, og slapper av når det er tid for det.

Det handler også om at norske myndigheter må legge forholdene til rette.  Hva kan vi gjøre for å legge forholdene til rette? Hvilke lover og regler bør endres?

Et land for adventure

Norsk reiseliv bør satse på adventure, event  - på norsk - opplevelser. Jeg har holdt utallige foredrag om reiser, jeg har skrevet mange tusen reportasjer, og jeg har delt titusener av bilder. Ingen bryr seg - dersom jeg snakker om en restaurant eller et hotell, en ferge eller et skip.

Eventyret

Men når jeg snakker, forteller  eller viser opplevelsene de kan oppleve der. Da skjer det noe. Jeg vet at du kjenner deg igjen,. For hvem bryr seg om hotellet du bodde på i Syden, eller hva restauranten het. De vil vite hva du opplevde der. De stedene jeg besøker som har gode tall på bunnlinja er de som har skjønt dette. Og de er ikke på jakt etter turister - siden det er vanskelig å definere hvem turistene er. Men de selger noe som passer for dem som vil oppleve et eventyr. Det er eventyret som er til salgs, og det er opplevelsen vi vil betale for.

Betaler for en tur

Jeg har hatt med småbarnsfamilier på fyrferietur. De var svimmel av glede og betalte med et smil. Det er ingen som har gjort det enkle til en kommersiell suksess. Romsdalskysten, Oslofjorden, Sørlandet og Lofoten har pup-til-pub-ferie med rib rett utenfor døra. Men ingen gidder selge det. I København kan du oppleve det, med kajakk!

Jeg skal snart fortelle deg noen gode unntak i Norge. Om noen som har skjønt hva det handler om, og som tjener penger i norsk reiseliv. (Det er skremmende få av dem) Og disse kommer til å overleve når de andre sovner inn. Følg med på bloggen. Jeg håper og tror du blir glad av å lese deg jeg skal fortelle deg.